Avdelingsoverlege og gynekolog Anja Døssland Holstad, ved føde/gyn Sykehuset i Gjøvik, satt i arbeidsgruppen som anbefalte å legge ned fødeavdelingen i Elverum. Holstad mener større enheter er løsningen mange steder.
Avdelingsoverlege og gynekolog Anja Døssland Holstad, ved føde/gyn Sykehuset i Gjøvik, satt i arbeidsgruppen som anbefalte å legge ned fødeavdelingen i Elverum. Holstad mener større enheter er løsningen mange steder.

– Reisevei er ikke det viktigste. Det viktigste er at man har gode og kompetente fagfolk

Avdelingsoverlege Anja Døssland Holstad ved Sykehuset i Gjøvik, har kjempet i årevis for større – og færre – fødeenheter. – Vi sliter allerede. Vi må rigge oss på en annen måte enn i dag. I større og mer robuste enheter.

Publisert Sist oppdatert

–  Veldig mange legger vekt på at man skal ha kort vei til en fødeenhet, og at det er det viktigste. Men det er ikke reisevei som er det viktigste. Det viktigste er at man har gode og kompetente fagfolk. 

Anja Døssland Holstad, avdelingsoverlege/ avdelingssjef og gynekolog for føde/ gyn ved Sykehuset i Gjøvik, tar seg så vidt tid til å trekke pusten. 

– Det er mye bra med små avdelinger, men det man ikke er klar over som pasient, er hva man mister. 

Siden Holstad overtok sjefsstolen i 2005 har hun både utredet, anbefalt lagt ned og lagt ned fødeenheter i sitt distrikt. Engasjementet for hva som er god og bærekraftig fødselsomsorg, flyter overraskende godt gjennom telefonmaster og -antenner, fra Mjøsas bredder til Oslos gater. 

– Det man mister er spesialkompetanse når uforutsatt alvorlige ting skjer. For eksempel hvis du føder på en fødestue – da er du selektert og det skal være trygt å føde der – men hvis du likevel får en kjempeblødning under eller etter fødsel, så får du ikke gjort keisersnitt eller utskrapning av uterus.  

Holstad, som overtok avdelingen hennes egen far hadde ledet i mange år, legger til at det i tillegg er prosedyrer og inngrep man ikke kan gjøre på mindre fødeavdelinger, for eksempel embolisering, som gjøres nettopp for å stoppe store blødninger fra livmoren. 

– Det er jeg ikke sikker på at alle alltid forstår, at man prioriterer reisevei over kvalitet og godt trente fagfolk. Det synes jeg har vært veldig vanskelig å kommunisere ut til befolkningen, og føler mangler litt i diskusjonen.

En av landets minste kvinneklinikk

Holstad har i alle fall prøvd. 

Da Helse Sør-Øst RHF i foretaksmøtet med helse- og omsorgsdepartementet i juni 2023 ble bedt om å utrede og legge til rette for et fødetilbud med barselavdeling ved sykehuset i Elverum, satt hun i arbeidsgruppen som samlet advarte mot å opprettholde avdelingen. Arbeidsgruppen besto av: 

  • Fagråd obstetrikk/perinatalkomiteen
  • Fagråd gynekologi
  • Jordmorfaglig gruppe
  • Kontroller
  • Fagrådsleder i fagråd gynekologi, som også ledet arbeidet

Oppdraget fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) kom i forbindelse med planleggingen av det nye Mjøssykehuset. Sykehuset, som etter planen skal stå ferdig i 2033, skal samle spesialiserte helsetjenester i Innlandet. Dagens fødetilbud i Sykehuset Innlandet (SI) er fordelt mellom en kvinneklinikk på Lillehammer, en fødeavdeling på Elverum og en fødeavdeling i Gjøvik. I tillegg har de en fødestue på Tynset.

– Jeg har vært en sterk forkjemper for én fødeavdeling i Innlandet. Det handler om at vi har en av landets minste kvinneklinikker, og for å bli gode til å håndtere tvillinger, seteleier og de kompliserte og sjeldne hendelsene har vi et for lite volum i dag. Vi trenger å samle fødslene våre slik at vi, både leger og jordmødre, blir gode på å håndtere disse situasjonene, sier Holstad. 

Ingen komplette sykehus i Innlandet

Ifølge Holstad har Kvinneklinikken på Lillehammer et årlig fødselstall på 1100–1200 fødsler, mens Elverum og Gjøvik har henholdsvis cirka 900 og cirka 500. Totalt har Innlandet cirka 2500 fødsler per år. 

– Den nasjonale veilederen har ikke lenger volumkrav, men tidligere anbefalte man minimum 1500 fødsler på en kvinneklinikk, noe klinikken på Lillehammer ikke har.

Holstad peker på at dagens kvinneklinikk ved SI dessuten verken har tilgang på urologisk avdeling eller for eksempel intervensjonsradiologi. 

– I Innlandet i dag er ingen sykehus komplette. Vi har spredt tjenestene våre på fire store somatiske sykehus. Det er først i Mjøssykehuset vi får samlet all kompetanse på ett sted,og at vi kan få en fullverdig kvinneklinikk med alle tilbud.

Advarte mot å beholde små enheter

Arbeidsgruppen som ble satt ned for å utrede å opprettholde føde/barselavdelingen på Elverum var klar i sin anbefaling: Sykehuset Innlandet bør samle alle fødeavdelingene på ett sted, men opprettholde fødestuen på Tynset. Altså ikke opprettholde Elverum – tvert i mot redusere fra dagens tre fødeavdelinger til én.

Arbeidsgruppen peker på utfordringer med rekruttering og bemanning, økonomi, oppdatert og godt utstyr samt best mulig utnyttelse av ressursene som bakgrunn for sin anbefaling. 

«Små fødeavdelinger er vanskelige og dyre å drifte. Det er krevende å rekruttere personell og å beholde de beste fagfolkene. (..) I forhold til utstyr vil det være besparende å ha færre enheter. (..) Vi mener samling i én kvinneklinikk gir større muligheter til å ha oppdatert og godt utstyr der det trengs istedenfor å spre dette på flere lokalisasjoner.»

– Vi har hatt utredninger også tidligere, og da har fagmiljøene stort sett vært enige om at man bare burde ha én fødeavdeling i Mjøssykehuset. Vi har ikke blitt hørt på det, sier Holstad. 

Fagmiljøet ble imidlertid hørt på at fødeavdelingen i Elverum ikke bør opprettholdes – selv om dette var «bestillingen» fra regjeringen.

– Ingen i fagmiljøet ønsket tre fødeavdelinger. Dersom vi ikke hadde blitt hørt på det, hadde vi vært det eneste fagmiljøet som ikke fikk lov til å endre oss til noe faglig bedre. Å fortsette som i dag, med to små avdelinger som sliter veldig med rekruttering, og samtidig ha et fullverdig tilbud, ville være vanskelig, sier hun.

Klarer ikke rekruttere og bemanne

Med snart 20 års erfaring som gynekolog og avdelingsleder for en mindre fødeavdeling, kjenner Holstad godt til utfordringene arbeidsgruppen beskrev i sin rapport. 

– Vi, på Gjøvik, er blant avdelingene som har slitt og sliter med å rekruttere. Spesielt leger og faste overleger. Nå ser vi etter hvert at vi også sliter med å rekruttere jordmødre. 

Holstad viser til at den nasjonale veilederen for fødselsomsorg anbefaler et minimum på firedelt-vakt på en fødeavdeling, altså minimum fire gynekologer som alle går i en vaktordning. Men med syv arbeidsdager i uka, innebærer det at legene må ha vakt flere døgn hver uke. 

Holstad sier de stort sett har hatt kombinerte vakter på Gjøvik, som følge av mangelen på overleger. Legene jobber da typisk 08-16 på sykehuset, for så å dra hjem, men med hjemmevakt. Hjemmevakten kan da bestå av både aktive og passive timer, alt etter behovet på avdelingen. Dagen etter går de rett på jobb igjen, uavhengig av hvor mye de har stått på føden, gjort keisersnitt eller operert på gynekologiske pasienter.

– Det kan bety at jeg har vært oppe store deler av natta, men likevel går rett på jobb dagen etter.

Holstad mener den nasjonale anbefalingen på fire er for lav. Og påpeker at med fire leger som deler en firedelt turnus, må man ha inn vikarer for å «få dette levelig». 

– I denne turnusen skal vi dekke opp ferier, fagdager, overlegepermisjoner, intern-undervisning, samarbeidsmøter, utdanne LIS-leger, jordmorstudenter og sykepleiestudenter. Legene deltar en god del i dette arbeidet. Når vi da er så få som vi er, både på lege- og jordmorsiden, går det ikke an å samtidig oppfylle det som står i den nasjonale veilederen, sier Holstad. 

Hun mener en avdeling på Gjøviks størrelse trenger minst seks overleger i vakt for å oppfylle veilederens kvalitetskrav, uten å slite ut legene. Dette har imidlertid vist seg vanskelig. 

– I praksis er det vanskelig å rekruttere til faste overlegestillinger til små fødeavdelinger som her på Gjøvik, sier hun. 

«Kan ikke jobbe så mye som deg»

Holstad forteller at avdelingen på Gjøvik alltid får veldig gode tilbakemeldinger fra sine LIS-er, og at de to ganger har fått utdanningsprisen for leger i spesialisering. Likevel har kun tre LIS-er kommet tilbake til Gjøvik i løpet av hennes 20 år som avdelingsoverlege. «Hvis dere er så fornøyd, hvorfor vil dere ikke komme tilbake til oss?» har hun spurt legene hun ikke klarer å rekruttere. 

– De oppgir vaktordningen vår som hovedårsak. De store sykehusene har ikke slike vaktordninger, fordi det er flere leger der. «Anja, vi skal egentlig være fem-seks overleger her, men har nesten aldri vært det. Vi kan ikke jobbe så mye som deg», svarer de. 

Gynekologen og avdelingsoverlegen mener slitasjen er spesielt stor innen hennes fagfelt, med mye jobbing på natt, der man dessuten ofte går alene. 

– Noen tåler å jobbe mye, og vi prøver å lage pusterom for våre leger, men det igjen går utover å styrke kompetansen, og det gir også slitasje på sikt.

Holstad innrømmer at hun selv både har latt være å ta ferie, og mange ganger ikke drukket alkohol på fest, fordi hun har vært bekymret for bemanningen på avdelingen. Hun medgir at hun heller har ikke vært alene om å jobbe for mye. 

– Som avdelingssjef mener jeg at vi har drevet forsvarlig, men det har gått på bekostning av enkeltpersoner som har jobbet ekstremt mye og engasjert seg på fritiden for å få til den gode faglige kvaliteten. Med økende problemer med å rekruttere jordmødre ser vi det samme der. Mange strekker seg langt. 

Vikarbruk og alvorlige hendelser

I lengre perioder har fødeavdelingen på Gjøvik kun hatt tre overleger i vakt, noe som også er situasjonen i dag. Det gir to vakansvakter per uke, i tillegg til to av fem helger. Holstad sier de dessverre må bruke en del vikarer, både leger og jordmødre. 

– Vi har vært heldige og hatt en del faste og gode vikarer, men har også hatt vikarer som vi bruker tid og ressurser på å lære opp. Mange rapporter viser at høy bruk av vikarer øker risikoen for alvorlige hendelser. Det har også vi dessverre opplevd.

Avdelingsoverlegen peker på at fødselshjelp er et av de mest akutte fagene – når ting skjer i fødsel, så skjer det veldig raskt. Ved for eksempel et akutt keisersnitt skal et barn ut på 15 minutter. Det krever godt samarbeid både mellom fødselshjelperne, men også med andre avdelinger, inkludert god kommunikasjon og god kjennskap til rutiner og prosedyrer, sier Holstad. Hun mener dette blir vanskelig om man har vikarer i flere ledd, og peker på at det er et stort team som skal samarbeide godt - innen 15 minutter. 

– Å opprettholde en fødestue ved hjelp av vikar fra Sverige, eller en gynekolog som har pensjonert seg i Danmark, men kommer til Norge for å jobbe og viser seg å være begynnende dement. Det har vi opplevd. Ustrakt vikarbruk er ikke forsvarlig, spesielt når vi opplever å få vikarer som ikke er brukelige, tross gode referanser. Det er en enorm belastning. Dette er ting som er helt umulig å kommunisere, sier hun. 

Hva er faglig forsvarlig?

I Sykehustalen for 2024 lovet helseminister Kjerkol å opprettholde dagens fødetilbud i Nord-Norge, gitt forsvarlig drift, i planperioden for kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027). 

Jeg synes at vi har klart å holde et faglig forsvarlig tilbud, men det har hendt at jeg har latt være å dra på ferie, fordi vi har ukjente vikarer på avdelingen, og at jeg lar være å drikke alkohol for å kunne være tilgjengelig.

Anja Døssland Holstad, avdelingsoverlege Gjøvik sykehus, fødeavdeling

– Forsvarligheten er alltid grensen. Stortinget har rammet inn det faglige ansvaret hos ansvarlige ledere og fagfolk lokalt. Det må være trygt og forsvarlig, sa Kjerkol. 

Men hva er egentlig forsvarlig drift?

Holstad peker på både bemanning, og slitasjen det fører til når den blir for dårlig, men også kvaliteten på tjenesten når fødselsvolumet går ned, som to viktige vurderingsfaktorer. 

– Det er ikke noe entydig svar, for det vil variere fra avdeling til avdeling. Man må inn og se om man klarer å levere på veilederen, og da må hver avdeling gjøre seg opp sin mening. Selv mener jeg det er er vanskelig å oppfylle alle kravene som står i veilederen med den bemanningen det er lagt opp til, spesielt på legesiden. 

Gjeldende retningslinjer er for øvrig fra 2010. Reviderte nasjonale retningslinjer for fødselsomsorgen skulle kommet før jul. Helsedirektoratet svarer Dagens Medisin via epost, at det dessverre er usikkert når disse kommer. På spørsmål om hva som er faglig forsvarlig svarer de at «Helsedirektoratet kan ikke uttale seg om innretning/organisering av fødetilbudet», og viser til at de regionale helseforetakene har ansvaret for å levere forsvarlige helsetjenester.

Holstad synes det er vanskelig å uttale seg konkret om antallet fødsler en avdeling eller jordmor bør ha per år for å sikre forsvarlig drift.

– Det har ikke myndighetene turt å sette et krav på. Tidligere hadde man et volumkrav. Det måtte man fjerne, for ellers ville man jo ha måtte lagt ned en rekke små sykehus, sier Holstad. 

Ifølge Holstad var volumkravet tidligere minimum 20 fødsler per år for jordmødre. Flere fødeavdelinger i Norge har mellom 20–60 fødsler i året. Det betyr ikke at jordmødrene på disse avdelingene tar i mot 20–60 barn i løpet av et år, forklarer Holstad. 

En minimumsbemanning på en fødestue er nemlig åtte jordmorstillinger totalt, forteller Holstad. En på hver vakt, og i en tredelt turnus. Avhengig av størrelse må du i tillegg enten ha en jordmor til stede, eller som rykker ut.

– Da blir det kanskje 1-12 fødsler i året per jordmor – og da skal du være heldig, for noen vil jo få flere, og andre færre. Da må man for eksempel hospitere på andre sykehus, og øve på andre måter - noe som igjen må dekkes opp i turnus.

På Gjøvik, med 500 fødsler, er det i dag totalt 18,9 jordmorstillinger. Ifølge Holstad ønsker flere av jordmødrene seg flere fødsler.

– Små miljøer mister også muligheten til all korreksjon, legger hun til.

Den nasjonale veilederen for fødselsomsorg, som muligens kommer med bemanningsnorm og kompetansekrav, er for øvrig under revisjon og skulle kommet før jul, men per nå er det ingen som kan svare på når denne vil offentliggjøres. 

Både små og store sliter

Holstad sier utfordringene med rekruttering og bemanning gjelder både små og store avdelinger. I tillegg peker hun på at en minimumsbemanning, uavhengig av fødselstall ved avdelingen, beslaglegger mye personell på vakt, men ikke nødvendigvis sammen med pasienter. 

– Vi har cirka 500 fødsler i året, noe som gir et gjennomsnitt på 1,5 fødsler om dagen. Vi må uansett ha et fullt vaktteam gående, for vi vet jo ikke om det kommer en eller flere fødsler. 

Holstad sier det samme gjelder Lillehammer og Elverum, selv om de har flere fødsler.

– Vi kunne fint samlet disse fødslene på ett vaktteam, med noen flere barnepleiere og jordmødre. Da kunne vi redusert antall leger på vakt og heller brukt disse legene til dagbehandling, pasientkontakt og kompetanseheving, sier hun. 

Holstad forteller at de samme legene også driver de gynekologiske avdelingene. Hun mener det også her ville vært en fordel å samle seg ett sted. Både innen akutt gynekologi og av hensyn til kreftpasienter. 

Vi ønsker å flytte bemanningen fra en passiv vaktordning – der vi ikke får utnyttet ressursene på en god måte – til at ressursene brukes i møte med pasienter.

Anja Døssland Holstad, avdelingsoverlege Gjøvik sykehus, fødeavdeling

– Kreftpasientene trenger ofte tverrfaglig behandling som vi vil få enda bedre mulighet til i Mjøssykehuset.

Gynekologen mener et større volum fødende – og et større fagmiljø – både er bedre for de fødende, og for de som har arbeidsplassen sin på fødeavdelingene. 

 – I Sykehuset Innlandet ønsker vi oss en bedre bemanningsnorm, men vi ønsker å flytte bemanningen fra en passiv vaktordning – der vi ikke får utnyttet ressursene på en god måte – til at ressursene brukes i møte med pasienter. 

– Skremmende lesning

Selv om bemanningsutfordringene for lengst har banket på døren, er Holstad tydelig på at fremtiden vil bli langt mer utfordrende. Hun kaller Helsepersonellkommisjonens rapport, med beregninger over hvor mange som må utdanne seg innen helse for å dekke fremtidens behov, «skremmende lesning». Holstad sier at i tillegg til at man blir færre fagfolk, øker oppgavene. Gravide og fødende i dag blir fulgt tettere opp, både før og under fødsel.

– Vi sliter allerede. Vi må rigge oss på en annen måte enn i dag. I større og mer robuste enheter, mener avdelingsoverlegen. 

Selv har Holstad vært med på å legge ned fødestuen i Valdres. Da den ble lagt ned, hadde fødestuen cirka 25 fødsler i året, forteller hun. 

Mulige løsninger

I dag har Valdres et Distriktsmedisinsk senter (DMS) med et føderom og en følgetjeneste. Det samme gjelder for Otta og Gudbrandsdalen. Holstad mener tilbudene fungerer godt, og at man må se på denne typen løsninger for å løse utfordringene spesialisthelsetjenestene står overfor. Gynekologene ved de større sykehusene «server» de fødende i disse områdene ved å dra ut på sentrene og følge opp både de som jobber der og de gravide. 

– På den måten er det mange pasienter som slipper å reise lang vei. Jordmødrene som har de gravide der oppe, kan diskutere med gynekologene som kommer fra de større sykehusene. 

Holstad understreker at hun forstår at situasjonen er en annen i nord, med lengre avstander enn i Innlandet. I hennes distrikt vil 80 prosent av pasientene nå den nye Kvinneklinikken ved Mjøssykehuset i løpet av en time, og de som er lengst unna på fire timer.

– Så har vi gode prehospitale tjenester med jordmorfølge. For de som bor langt unna planlegger man annerledes, sier Holstad. 

– Det er kanskje også løsningen for Nord-Norge; å få gode DMS der spesialistene kommer til sentrene og ser på de friske gravide, med gode følgetjenester. For de syke skal uansett ikke føde der, men på de større sykehusene, sier hun. 

Powered by Labrador CMS