STØRRE BLIKK: Kommuneoverlege i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, mener man må løfte debatten om fremtidens helsevesen fra Helse Nord-blikket til et nasjonalt blikk. Her sammen med Hans Arne Jenssen, leder for sykehjem, legetjenester og for den interkommunale legevakten i Hadsel.
STØRRE BLIKK: Kommuneoverlege i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, mener man må løfte debatten om fremtidens helsevesen fra Helse Nord-blikket til et nasjonalt blikk. Her sammen med Hans Arne Jenssen, leder for sykehjem, legetjenester og for den interkommunale legevakten i Hadsel.

– Folk har lyst til å komme hit, ikke sant? Ikke bare på grunn av fjellene, men fordi det er en bra plass å jobbe

Kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin håper prosessen i Helse Nord fører til en nasjonal debatt om fremtidens helsevesen. – Selv om det er verst og først i nord, og det er dyrere å drifte i nord, så er vi nødt til å finne ut av dette på et bredere plan, sier Bleidvin.

Publisert

HADSEL KOMMUNE, Dagens Medisin: – Jeg er redd for at alt arbeidet blir bortkastet - hvis det ender opp med ingenting. Problemene er jo der, og vi må håndtere dem.

Kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin i Hadsel kommune, i Stokmarknes, har i motsetning til mange av de kritiske røstene i Helse Nord-debatten ikke noe ønske om at prosessen som foregår i landets nordligste regionale helseforetak, bør stanses. Tvert imot. Bleidvin mener arbeidet med å se på den fremtidige strukturen til spesialisthelsetjenesten i nord, bør være starten på et nasjonalt arbeid og debatt. Der tallene, forslagene og utfordringene i Helse Nord RHF, vil være grunnlag for videre arbeid. Bleidvin mener i likhet med flere, at utfordringene i nord med bemanning og økonomi, vil komme for fullt i hele landet. Blant annet som følge av flere eldre, og færre i yrkesaktiv alder. 

– Jeg håper og tror vi får en større og bredere debatt. For som Ståle Clementsen i Overlegeforeningen sa på Debatten på NRK; dette kommer i sør også. Vi ser det allerede. Selv om det er verst og først i nord, og det er dyrere å drifte i nord, så er vi nødt til å finne ut av dette på et bredere plan, sier Bleidvin.  

Kommuneoverlegen peker på utfordringene som allerede har rammet Helse Nord RHF, heller ikke vil forsvinne med det første –  om noen gang. 

– Eldrebølgen går ikke over på fem år, og det hjelper ikke å legge ned litt her og der, eller flytte på noen avdelinger. Vi må gi slipp på noen utdaterte vaner i helsevesenet. Særlig det at mer sentralisering og spesialisering alltid er det beste for pasienten.

Peker på utdanning og finansiering

Bleidvin har mye på hjertet. Og selv om situasjonen i spesialisthelsetjenesten i nord omtrent er like mørk som desemberdagen utenfor vinduet til legekontoret i Stokmarknes, mener kommuneoverlegen det finnes løsninger på utfordringene med bemanning, økonomi og god pasientbehandling. 

– Helsevesenet har et grunnleggende prinsipp om å behandle pasienten så nært hjemmet som mulig. Det kalles «Beste effektive omsorgsnivå.» Alle vet at det er best for pasientene. Det er best for staten. Det er best for samfunnsøkonomien. Det er mindre helikopter, ambulanse og styr. Prinsippet har vært der siden 70-tallet, og det er knapt noen som er uenige i det, men det er ikke alltid finansieringen støtter opp om det, sier han og legger til:

– Tingen er at vi vet egentlig mye om hvordan vi bør håndtere disse utfordringene, men vi handler ikke ut fra det vi vet, sier han. 

Kort oppsummert er budskapet til kommuneoverlegen at lokalsykehusene ferdigbehandler så mye som 90 prosent av sine akuttpasienter, og at kun de resterende 10 har behov for ytterligere spesialisert hjelp og må sendes til større sykehus. Bleidvin mener en del av løsningen derfor er å utdanne flere generalister, som kan bemanne de mindre sykehusene og behandle disse pasientene lokalt. 

– Et av de viktigste grepene er mer generalistkompetanse. Det er kjempeviktig. Og da må man endre legeutdanningen, sier han.

Bleidvin finner det også paradoksalt at man skal «belaste» de større og mer spesialiserte sykehusene som eksempelvis UNN og Bodø, som for øvrig selv sliter med både bemanning og ventelister, med pasienter som trenger behandling for mer vanlige plager, og som kan bli behandlet ved lokalsykehusene. 

– Det ligger et paradoks i det å skulle beskytte de høyspesialiserte funksjonene ved å lempe på de enda mer vanlige ting, som noen andre kunne gjort. Vi trenger tvert imot å beskytte de høyspesialiserte avdelingene fra det som andre avdelinger kan gjøre.

Bleidvin peker også på hva flytting av oppgaver fra lokalsykehusene til de større sykehusene vil bety for innbyggerne i nord. 

– I tillegg vil det øke belastningen for pasienten som må dra lenger hjemmefra, sier han. 

Å måtte reise lenger for å få hjelp, kan bli realiteten for innbyggerne i for eksempel Lofoten og Narvik, som i omorganiseringsprosessen i Helse Nord RHF, blant annet er foreslått å miste akuttkirurgi og fødeavdeling. 

Alle vil unngå svarteper

Bleidvin mener også at finansieringen i helsetjenestene, slik den fungerer i dag, har  uheldige konsekvenser, der kommunene og spesialisthelsetjenesten i stedet for å prøve å finne den totalt sett beste løsningen, ender opp med å forsøke å unngå å sitte igjen med «Svarteper.» Altså pasientene som ikke lønner seg rent økonomisk. 

– Nå er det litt kamp mellom kommune og sykehus. «Nei, men vi skal ikke ha de. Dere må betale. Dere skal gjøre sånn, og vi skal gjøre slik.» 

På sykehuset vegg i vegg, Nordlandssykehuset Vesterålen, fortalte overlege Morten Vorhaug i desember, til Dagens Medisin, om utskrivningsklare pasienter som blir liggende i opptil flere måneder, fordi kommunene ikke har mulighet til å ta imot dem.

INNFLYTTER: Kommuneoverlegen kommer opprinnelig fra Bergen, men bor nå på åttende året med kone og barn i nord.
INNFLYTTER: Kommuneoverlegen kommer opprinnelig fra Bergen, men bor nå på åttende året med kone og barn i nord.

Bleidvin på sin side forteller at det for eksempel er ingenting å tjene på for en kommune - økonomisk - å bygge opp en stor KAD-avdeling, og ta imot pasienter fra sykehusene når de er utskrivningsklare, når det kun koster kommunen noen tusenlapper i døgnet å ha dem på sykehus. Samtidig vil det frigjøre ressurser i spesialisthelsetjenesten om man heller hadde behandlet dem i den kommunale helsetjenesten. 

Kommuneoverlegen trekker frem et annet eksempel fra fastlegekontoret, der finansieringsordningen virker mot sin hensikt. 

– For en tid tilbake, var det snakk om å overføre en type infusjonsmedisinering til fastlegene. Den var sånn at du måtte gi den sakte over en halvtime. Det er ingen legekontor som har infusjonsapparat, men man kan la en legesekretær eller sykepleier gjøre det. Det var bedre for pasientene å slippe å reise, sykehuset sparte kapasitet og det var egentlig ikke noe problem for fastlegene å gjøre det. Men det var ingen takster for det, og dermed heller ikke noen finansiering, sier han. 

Ønsker insentivordning

Dette er saken

Helse Nord RHF fikk i november 2022 i  oppdrag fra helseminister Ingvild Kjerkol å vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen, altså hvilke sykehus som skal utføre hvilke oppgaver.

I møtet med ministeren ble Helse Nord RHF bedt om å: 

  • sørge for robuste styrings- og rapporteringssystemer i alle ledd i helseforetaksgruppen, med en egnet fullmaktsstruktur
  • rapportere månedlig på konkrete tiltak som skal bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling
  • vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt. 
  • Styret vedtok i februar 2023 hvordan Helse Nord RHF skal jobbe for å oppnå en bærekraftig struktur og økonomi, etter en lang debatt med flere ulike forslag på bordet. 

    Våren 2023 ble det satt ned fem arbeidsgrupper som skulle vurdere hvert sitt fagområde, og komme med forslag og anbefaling til hvordan dette området bør struktureres i fremtiden. Anbefalingene fra arbeidsgruppene ble offentlig i november. 

    Administrerende direktør Marit Lind kom med sitt forslag til helhetlig plan for regionen i slutten av desember, basert på blant annet arbeidsgruppenes anbefalinger. Denne skal behandles i et ekstraordinært styremøte 9. januar, før den sendes ut på høring. Endelig plan skal behandles i et styremøte i Helse Nord RHF i slutten av april 2024. 

    Prosessen og forslagene til fremtidig struktur har ført til heftig debatt. Blant annet har forslaget om å omgjøre sykehuset i Gravdal til et distriktsmedisinsk senter, og fjerne akuttkirurgi fra sykehuset i Narvik, skapt sterke reaksjoner.  

Bleidvin mener det i stedet for dagens stykkprisfinansiering heller burde lages en insentivordning for sykehus og kommune, der de sammen får oppdraget - og penger - til å finne den beste måten å behandle en pasientgruppe på. Han viser til at man i dag har tall på det aller meste, blant annet hvor mange pasienter man for eksempel vil ha med kols de neste årene i Vesterålen, hva det fører til av innleggelser og hva det koster. 

Bleidvin legger til at Sykehusutvalget også hadde forslag om nettopp dette. 

– La oss si; ok, vi har en milliard til å løse problemet til den pasientgruppen. Finn ut av det, sykehus og kommune. 

Bleidvin oppsummerer med å si at løsningen på mye av utfordringene til Helse Nord RHF - og de resterende regionale helseforetakene sliter med i dag - etter hans mening ligger i å endre både utdanning og finansiering:

– Sånn at vi sammen ser på «hva er det vi egentlig prøver å løse?» sier han. 

Ønsker seg spesialisering i familievennlig avstand

Bleidvin er nemlig ikke helt ferdig med legeutdanningen, og hvordan den kan rigges annerledes for å sørge for bedre rekruttering over hele landet - også til de mindre sykehusene. 

– Å kunne kjøre hele spesialiseringsløpet i familievennlig avstand, det er ganske avgjørende, mener han.

Kommuneoverlegen peker på at dagens LIS-utdanning ofte medfører at legen må flytte flere ganger, fra LIS1 til LIS2/3, blant annet fra de mindre sykehusene, fordi de mangler tilstrekkelig spesialistmuligheter. Da hjelper det lite, mener han, at man klarer å rekruttere LIS1 til å flytte for eksempel nordover. 

– En ting er turnus, å få dem ut i distriktet og gi dem smaken på livet der. Men så, for å bli spesialist i allmennmedisin for eksempel, så må de ha ett år på sykehus. Da har de typisk unger, og hvis de da må vekk, så flytter de. For det å først flytte ungene et sted, og så flytte tilbake, det funker dårlig, sier Bleidvin, som selv er nettopp innflytter, og opprinnelig fra Bergen. Nå bor han med kone og barn på åttende året i Hadsel.

–  Dette er også noe som blir fremhevet av sykehusene; De man utdanner selv, er i størst grad de som blir værende, sier han. 

Viktig for fastlegerekruttering

Hans Arne Jenssen, leder for sykehjem, legetjenester og for den interkommunale legevakten i Hadsel, er også tilstede under intervjuet, og skyter nå inn fra sidelinjen. 

– De aller, aller fleste legene vi har her, de har kommet via sykehuset, og så har vi klart å rekruttere dem, sier han om kommunens leger. 

– Men for at vi skal klare å beholde legene her, så er det veldig viktig at vi tilbyr dem videreutvikling, faglig utvikling, veiledning, og at de har mulighet til å få praksistiden sin på sykehuset. Det er jo alfa og omega, sier han.

Så langt er anbefalingene for Sykehuset i Stokmarknes å beholde det meste som før, men sengeposten ved psykiatrisk avdeling er anbefalt nedlagt, det samme er rehabiliteringsavdelingen. Jenssen har imidlertid stor sympati med sykehuset i Lofoten som per nå står i fare for å ende opp som et distriktsmedisinsk senter, uten akuttkirurgi og fødeavdeling, og sykehuset i Narvik. 

Den kommunale helsetjenestelederen mener fjerning av funksjoner ved et sykehus både vil ramme rekruttering og fagmiljø. 

– Altså sykehuset vil da på en måte forvitre, dersom du tar bort enkelte fagmiljøer. Så mister du funksjoner på spesialistsiden, fordi du ikke klarer ikke å få tilfang. Og det er jo det vi er redde for skal skje, for eksempel i Lofoten, sier han. 

Den kommunale lederen frykter nedlegging av avdelinger eller i verste fall sykehus både vil ramme sykehusene, men også de kommunale helsetjenestene. 

– Fagfolk trekker fagfolk.  Hvis det ryktes at du har et godt fagmiljø, eller at du har et fullverdig fagmiljø, så vil det jo også trekke til seg folk. Folk har lyst til å komme hit, ikke sant? Ikke bare på grunn av fjellene, men fordi det er en bra plass å jobbe, sier han.

Pasientperspektivet

Bleidvin frykter at Helse Nords arbeid og debatt skal stanse opp i nord, med større eller mindre endringer, uten at det tar tak i de grunnleggende utfordringene. Både i nord, sør, øst og vest. 

– Hovedbudskapet mitt er at de endringene vi nå står midt oppi, krever at vi må ha samfunnsblikket på dette. Det breie samfunnsblikket, ikke det Helse Nord-spesifikke blikket.

Bleidvin frykter at om man ikke klarer dette, vil man ende opp med både forhastede og dårlig fundamenterte beslutninger, som igjen gir irreversible og ikke særlig gode endringer. 

– Nå må vi stoppe opp og tenke oss om. Vi må røske opp i dette her. Nå må vi faktisk se ordentlig på det. Når vi først har satt det i gang, sier han og ramser opp hva man eksempelvis bør forsøke å finne svar på: hvor er det plass til pasientene ved de sykehusene eller avdelingene som blir lagt ned. Hva skjer på de sykehusene som da skal ta imot? Hvordan blir det bedre på disse sykehusene, av å legge ned de andre? 

– Det er det ene. Og så er det, hvem skal få legge premissene for hvor vi satser? Er det professorene på et kontor langt borte, eller pasientene det rammer? Eller politikerne?

Ikke vanskelig, men tøft

Bleidvin viser til at det er politiske beslutninger som når alt kommer til alt i stor grad bestemmer hvordan helsevesenet vårt skal se ut. 

– Da de de bygde opp lokalsykehusene, så var det jo etter politiske grep. En hadde en visjon for hvordan landet skulle se ut, hvilke tjenester skulle folk ha. Og så gikk de for det det, sier han, og oppsummerer: 

– Det er jo det vi må gjøre nå også -og ikke ta foretak for foretak, og bygg for bygg. Vi vet nøyaktig hvor mange eldre vi får, og stort sett nøyaktig hvilke sykdommer de kommer til å få. Så dette er jo egentlig ikke vanskelig, men det er tøft.  

– Vi har fått en diagnose. En ganske alvorlig diagnose. Nå må vi faktisk ta inn over oss hvordan virkeligheten er. 

Powered by Labrador CMS