TYDELIG: Daniel Heinrich, overlege ved Sykehuset Innlandet og leder for Norsk onkologisk forening mener regjeringens forslag vil endre et gjeldende prinsipp i det offentlige helsevesenet.
TYDELIG: Daniel Heinrich, overlege ved Sykehuset Innlandet og leder for Norsk onkologisk forening mener regjeringens forslag vil endre et gjeldende prinsipp i det offentlige helsevesenet.

Daniel Heinrich mener regjeringens forslag om NIPT-betaling kan komme til å gjelde kreftpasienter

Regjeringens forslag om at gravide under 35 skal betale for NIPT i det offentlige helsevesen, kan bane vei for at kreftpasienter kan gjøre det samme, mener kreftleger. 

Publisert Sist oppdatert

Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet har sendt et forslag på høring som vil gjøre det mulig for helseforetakene å kreve full pasientbetaling for non-invasiv prenatal test (NIPT).

Forslaget gjelder gravide som er under 35 år ved termin og ikke har andre indikasjoner for NIPT. I dag er det kun gravide over 35 år, eller under 35 med medisinske indikasjoner, som har dette tilbudet i det offentlige helsevesen. Andre gravide kan få utført testen hos private helseaktører, mot betaling. 

Forslaget forklares med at det vil bidra til lik tilgang til NIPT i hele landet og forhindre at kvalifisert helsepersonell slutter i offentlige sykehus for å starte i arbeid hos private helsetjenesteaktører som tilbyr testen. 

I høringsnotatet er forslaget at pasientbetalingsforskriften skal endres, slik at sykehusene kan ta betalt for NIPT for den aktuelle pasientgruppen. Betalingen må dekke helseforetakenes relle kostnader, som blir anslått til 10.000 kroner.

–  Jeg mener at det vil tvinge seg på at dette vil gjelde også andre pasientgrupper, sier leder for Norsk onkologisk forening Daniel Heinrich.

Mener det endrer prinsipper om privat betaling

– Hvis dette blir implementert, vil det etter min mening umiddelbart bli et spørsmål om hva helseministeren og politikerne mener om dette som et generelt prinsipp. Da er vi veldig fort på kreftfeltet, sier Heinrich.

En praksis hvor det er tillatt å kjøpe helsetjenester i det offentlige for de som har råd til det, mener han er vel så aktuelt innenfor kreft som for NIPT. 

Behandling som er godkjent av legemiddelmyndighetene, men som skal gjennom Nye Metoder og Beslutningsforum før det tilbys av det offentlige, kan nemlig tilbys umiddelbart av private behandlere.

– Man kan ikke forvente at det å implementere en ordning med egenbetaling ikke får konsekvenser. Vi vet at det er mange mennesker som bruker mye penger privat på kreftbehandling, komplementærbehandling eller alternativ behandling for kreft.

I høringsutkastet blir NITP-tilbud til gravide under 35 ved offentlige sykehus forklart med blant annet geografi. Heinrich mener at dersom man viser til geografi innen dette feltet, bør det også gjelde kreft-feltet.  I store deler av landet er det ikke tilgang på private aktører som kan tilby verken NIPT eller kreftbehandling. Private tilbud innenfor kreftbehandling finnes bare i Oslo og Arendal. 

Reagerer på prinsippet

Høringsforslaget

Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet sendte et høringsforslag om å innføre rett for helseforetak til å kreve full pasientbetaling for non-invasiv prenatal test (NIPT), fra gravide som er under 35 år ved termin og ikke har andre indikasjoner for fosterdiagnostikk. 

Formålet er ifølge departementene å bidra til lik tilgang til NIPT i hele landet og bidra til å forhindre at kvalifisert helsepersonell slutter i offentlige sykehus for å starte i arbeid hos private helsetjenesteaktører som tilbyr samme tjeneste.

Høringsfristen gikk ut 30. januar. 

Line Bjørge er gynekolog og kreftlege ved Haukeland universitetssykehus. 

Hun mener pasientene som velger privat behandling nå, ville fått det litt enklere dersom de kunne betale for den ved sitt lokale sykehus, blant annet fordi reise og opphold koster, i tillegg til at de som er i arbeid må ta fri. 

Hun mener høringsforslaget vil bety at loven endres på et område der pasientene hennes har akseptert at de ikke kan få betale det offentlige.

– Det er et prinsipp som jeg reagerer på. Dersom det er et sånt helsevesen vi ønsker, da må man vite hva man sier ja til, sier Bjørge.

Hun forklarer at pasientene hennes ofte er et stykke ute i et behandlingsforløp når medikamenter eller behandling er tilgjengelig, men ikke godkjent for bruk i det offentlige. 

Betaler høye summer for privat behandling

Da er det mange som velger å betale for behandlingen selv.

– Noen ganger synes vi at det er en god idé. Andre ganger synes vi ikke at det er en god idé. Men folk reiser jo, og da er spørsmålet, noen av disse pasientene vil jo heller ønske å få behandlingen hos oss, og så kunne de heller betalt for seg. 

Hennes pasienter betaler ofte langt mer enn 10.000 kroner dersom de velger privat behandling. For noen kan det være snakk 70.000, for andre flere millioner kroner.

– Selv om vi kan være uenige i at tiden drar ut før vi får bruke medikamentene, aksepterer vi likevel at myndigheten har gjort det sånn. Det jeg reagerer på, er at man plutselig skal åpne opp for det prinsippet de har sagt nei til.

Mener det vil skape klassedeling

Heinrich mener det vil få store konsekvenser dersom kreftpasienter selv kan betale for medisin de mottar ved offentlige sykehus. 

– Vi har sagt at vi ikke ønsker at pasienten betaler privat og får oppfølging på sykehuset, men hvis dette forslaget går gjennom, er det en reell mulighet, sier Heinrich, som har bakgrunn fra Tyskland, der privatpasienter ved offentlige sykehus er vanlig. Det innebærer at pasienter i lik situasjon får ulik behandling ved samme sykehus. 

– Hvis det er dette regjeringen ønsker, vil det umiddelbart skape en klassedeling i behandlingen som vi ikke kan skjønne at noen ønsker i Norge.

Han mener det først og fremst er legemidler Beslutningsforum har sagt nei til på grunn av pris som er aktuelt for kreftpasienter. 

– Noen av disse behandlingene som Beslutningsforum har sagt nei til vil vi i det offentlige helsevesenet mene er hensiktsmessige og gode behandlinger. 

Når Beslutningsforum har sagt nei på grunn av pris, er medisinen godkjent i Europa som effektiv og trygg, og den er markedsført i Norge. Det innebærer at enhver lege kan skrive ut en hvit resept. 

Powered by Labrador CMS