Dette handler ikke om uenighet, men om premissene for retningslinjen

Norsk Covidforening og pasient- og pårørendeforeningen ME-foreldrene hadde også hver sin representant i arbeidsgruppen for ny nasjonal faglig retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert ME/CFS.

Vi stiller oss fullt ut bak Trude Scheis uttalelser om retningslinjearbeidet og det foreliggende høringsutkastet.

Helsedirektoratet avviser kritikken og viser til at arbeidsgruppen brukte tre dager på områder med stor faglig uenighet, blant annet PEM, diagnosekriterier, håp og prognose, aktivitet og kognitiv atferdsterapi. Det endrer ikke hovedproblemet: De mest avgjørende premissene for arbeidet var allerede lagt før arbeidsgruppen fikk reell mulighet til å drøfte dem.

Felles retningslinje for svært ulike pasientgrupper

Vår bekymring er ikke først og fremst at det finnes faglig uenighet. Det gjør det åpenbart. Vår bekymring er at Helsedirektoratet har forsøkt å lage én felles retningslinje for svært ulike pasientgrupper, uten at skillet mellom pasienter med og uten post-exertional malaise, PEM, har vært styrende for kunnskapsgrunnlaget, anbefalingene og risikovurderingene.

PEM er ikke en detalj. Det er et kjernepunkt ved ME/CFS etter nyere diagnoseforståelse, og det er også sentralt for mange med postinfeksiøs sykdom, inkludert long covid. Når fysisk, kognitiv eller sosial belastning kan gi forsinket og langvarig sykdomsforverring, får råd om aktivitet, rehabilitering og mestring en annen risikoprofil enn for pasienter med langvarig utmattelse uten PEM.

Derfor er det ikke tilstrekkelig å nevne PEM som et hensyn eller en mulig undergruppe. PEM må være et styrende premiss for hvordan kunnskapsgrunnlaget bygges.

PEM blir et kunnskapshull

I arbeidet med retningslinjen ble det likevel valgt én bred PICO for langvarig utmattelse av uklar årsak, der PEM ikke var hovedavgrensningen. Det betyr at PEM i praksis bare kan undersøkes dersom studiene allerede rapporterer dette tydelig. Når studiene i liten grad gjør det, blir PEM et kunnskapshull - ikke et metodisk skille.

Dette er metodisk avgjørende. To separate PICO-er ville gjort skillet mellom ME/CFS med PEM og annen langvarig utmattelse til en del av selve kunnskapsstrukturen. Én bred PICO gjør langvarig utmattelse av uklar årsak til hovedpopulasjon, mens PEM blir en variabel som bare kan undersøkes dersom studiene rapporterer den.

Innsynsdokumenter viser også at den brede rammen ikke bare var en praktisk samlebetegnelse.

Helsedirektoratet skrev til FHI at direktoratet ikke skulle lage en retningslinje for CFS/ME, fibromyalgi, long covid og langvarig utmattelse, men en retningslinje for utmattelse av uklar årsak, der CFS/ME, fibromyalgi og postinfeksiøse tilstander ble omtalt som eksempler på tilstander der årsaken til utmattelsen er uklar.

Dette er ikke en nøytral innramming. Det plasserer ME/CFS og postinfeksiøs sykdom med PEM inn i en bred utmattelseskategori før kunnskapsgrunnlaget er vurdert. Arbeidsgruppen fikk ikke først drøfte om ME/CFS, long covid/postinfeksiøs sykdom og annen langvarig utmattelse burde behandles som separate kunnskapsspor. Den fikk heller ikke først drøfte om PEM burde styre avgrensningen av kunnskapsgrunnlaget.

Problemet ligger i selve premisset

Helsedirektoratet sier at målet er kunnskapsbaserte anbefalinger, ikke en «nøytral» retningslinje mellom ulike faglige retninger. Det er vi enige i. Nettopp derfor må retningslinjen bygge på et kunnskapsgrunnlag som faktisk svarer på spørsmålene for de pasientene anbefalingene skal gjelde.

Når studier på brede og heterogene utmattelsespopulasjoner brukes som grunnlag for anbefalinger til pasienter med PEM, alvorlig funksjonstap eller alvorlig og svært alvorlig ME/CFS, oppstår en betydelig overførbarhetsproblematikk. Dette handler ikke om å være «for» eller «mot» håp, aktivitet eller rehabilitering. Det handler om pasientsikkerhet.

Høringsutkastet er etter vår vurdering for vagt og for åpent for tolkning. Det gjør at svært ulike fagmiljøer kan fortsette omtrent som før og samtidig vise til retningslinjen som støtte. Det er særlig alvorlig for barn, unge, alvorlig syke og svært alvorlig syke, der feil råd om belastning kan få store konsekvenser.

Vi mener derfor at problemet ikke kan løses med noen tydeliggjøringer i sluttfasen. Problemet ligger i selve premisset om én felles retningslinje for langvarig utmattelse av uklar årsak, inkludert ME/CFS.

ME/CFS og annen postinfeksiøs sykdom med PEM må behandles i et selvstendig retningslinjearbeid, med egen målgruppe, egne PICO-er, eget kunnskapsgrunnlag, egne risikovurderinger, egne anbefalinger og egen implementering.