Vellykket folkehelsearbeid er avhengig av internasjonalt samarbeid

Norge har en befolkning med jevnt over god helse sammenliknet med mange andre land. Men fortsatt er det et stort forbedringspotensial. I Norge, som ellers i Europa, utgjør de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom, den viktigste årsaken til tidlig død og tapte leveår. I Norge har det vært en gledelig nedgang i for tidlig død (før fylte 70 år) fra disse sykdommene, men nedgangen har flatet ut de siste årene. Samtidig er vi i rute for å nå kun ett av seks mål knyttet til forebygging av de samme sykdommene innen 2030. Ettersom vi ikke lykkes godt nok med forebygging, befolkningen blir eldre, og flere - gledelig nok -behandles og lever med sykdommen, kan vi i likhet med resten av Europa, forvente en sterk økning i forekomst ikke-smittsomme sykdommer i årene som kommer. Dette medfører store kostnader både for den enkelte og for samfunnet.

EU-prosjekt vil gi ny kunnskap

Norge leder nå EU-kommisjonens hittil største enkeltsatsning på folkehelsearbeid gjennom prosjektet Joint Action PreventNCD. Kort fortalt handler prosjektet om hvordan vi i Europa best kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Prosjektet går frem til 2028, og er et myndighetssamarbeid som ledes i fellesskap fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det inkluderer hele 25 europeiske land, har mer enn 100 partnere, inkludert Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune fra Norge, og det har et totalbudsjett på over NOK 1 milliard.

Utfordringene kan ikke løses av ett land alene

Folkehelseutfordringene er i hovedsak de samme på tvers av land. Utfordringene er ofte slik at de ikke kan løses av ett land alene, men krever felles løsninger. Dette gjelder for eksempel avgiftspolitikk og grensehandel, digital markedsføring og merking og annen produktinformasjon til forbruker. Det er også et stort behov for styrket og harmonisert datagrunnlag. Så langt har JA PreventNCD koordineringsarbeidet lært oss at det er en enorm mengde ekspertise og erfaring hos våre europeiske kollegaer, ikke minst knyttet til kommunalt folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester. Dette, kombinert med vilje til å dele og samarbeide for å løse utfordringene vi står overfor, utgjør «gullet» i prosjektet.

Mangel på implementering av kostnadseffektive tiltak

Det foreligger i dag et betydelig kunnskapsgrunnlag for hvordan fremme helse og forebygge ikke-smittsomme sykdommer. God praksis og kostnadseffektiv politikk er oppsummert og tilgjengelig blant annet fra Verdens helseorganisasjon. Utfordringen er først og fremst mangel på utbredt bruk og implementering av slike tiltak. JA PreventNCD søker å bygge videre på eksisterende kunnskap, verktøy og metoder, og bidra til ny kunnskap og erfaring knyttet til implementering, håndheving og oppskalering av vellykkede tiltak.

At det er myndighetene i de deltakende landene som har forpliktet seg og deltar i prosjektet, er spesielt verdifull for å sikre engasjement fra relevante beslutningstakere og øke sannsynligheten for at anbefalinger og resultater fra prosjektet følges opp i praktisk politikk.

Redusert fragmentering av forebyggende arbeid

Planlegging av prosjektet tok utgangspunkt i EUs vedtatte kreftstrategi og medlemslandenes prioriteringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. I dag er EU kommisjonens hovedprioritering å bidra til redusert sykdomsbyrde knyttet til hjerte- og karsykdom, og for kort tid siden la de fram en omfattende strategi for hjerte- og karhelse. Ved å rette innsatsen mot felles underliggende risikofaktorer for de ikke-smittsomme sykdommene, er JA PreventNCD aktivitetene høyst relevante for en rekke av de prioriterte initiativene i denne planen. Slik bidrar JA PreventNCD til redusert fragmentering av det forebyggende arbeidet som ofte er organisert omkring ulike diagnoser.

Relevans for videre folkehelsearbeid i Norge

Selv om prosjektet ikke er ferdig, har vi store forventninger til hva som vil stå igjen etter avsluttet prosjekt. Vi vil ha økt kunnskap og bedre verktøy for å vurdere hvordan ulike tiltak kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Vi vil synliggjøre verdien i å investere i befolkningens helse for andre sektorer. Vi vil øke bevisstheten om hvordan industriaktører bevisst trenerer implementering av effektive folkehelsetiltak. Og ikke minst vil vi synliggjøre det store repertoaret av kostnadseffektive tiltak som er tilgjengelig for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt.

Selv om det utføres mye bra folkehelsearbeid i Norge, er det fortsatt store muligheter til en ytterligere styrking. Etter avsluttet JA PreventNCD vil ikke kunnskap om hva som virker være mangelvaren.

Ingen oppgitte interessekonflikter