Vi glemmer å koble på familien ved psykisk sykdom

Med bakgrunn i vår nylig publiserte forskning om hva det betyr at familien involveres i helsehjelpen ved psykisk uhelse, så er det god grunn til å støtte bekymringen som nå løftes fram i media, sist rundt behandlingen av spiseforstyrrelser.

Familier føler de ikke når fram med sine behov og sine ønsker om endringer i oppfølgingen. Vi tar ikke stilling til rett behandlingsmetode ved spiseforstyrrelser, men vi ønsker debatten velkommen.

Hvem er familien?

Definisjonen av familien, slik vi forstår den, er ikke nødvendigvis ledet ut fra lovverk eller blodsbånd, men ut ifra de som pasienten anser som betydningsfulle for seg.

Familien som institusjon har vært i endring over tid, noe som krever en annen tilnærming fra helsetjenestene i forhold til hvem som blir inkludert både i definisjonen av familien og påfølgende i forståelsen av hvem som blir involvert i behandling og oppfølging.

Mangelfull involvering

Psykisk uhelse påvirker hele familien, noe som gjør at vi må se på familien som en enhet. Men det viser seg som regel at familien ikke er en naturlig del av behandling og oppfølging selv om flere behandlingsopplegg der familier involveres, gir god effekt og hindrer tilbakefall. Og det selv lenger enn 12 måneder etter at behandling er avsluttet.

Gjennom vår forskning i Norge og Sverige har vi sett på hvordan denne kunnskapen brukes av helsetjenesten. En innsikt er at det er vanskelig å få gjennomslag for familiefokusert tilnærming i psykisk helsetjeneste både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Og situasjonen er temmelig lik i de to nabolandene. Vi ser at helsetjenesten fortsatt i altfor stor grad har et individfokus, og ikke tar inn over seg at hele familien påvirkes av psykisk uhelse.

Sykdom tar ikke fri

Sykdommen tar ikke fri, og når behandling i psykisk helsevern bygges ned, må pasienter oppholde seg hjemme og følges opp der. Da må familien i mange tilfeller fungere som helsepersonell.

Det finnes flere kunnskapsbaserte familiefokuserte modeller, men disse blir i alt for liten utstrekning tatt i bruk eller tilbudt familier som lever med psykisk uhelse. Og til tross for forskningens tydelige anbefaling om økt familieinvolvering, er fortsatt nasjonale styringsdokumenter vage og utydelige i forhold til familieinvolvering.

Snakk med familien

Selv om pasienter med psykisk uhelse og deres familier har ulike behov så skal helsepersonell alltid være lyttende, gi veiledning og tilby familien informasjon. Personvernet står ikke i veien for å involvere familien gjennom dialog.

Det trengs familiestøttende samtaler der pasientens og familiens styrker og ressurser  blir snakket om. Og hvordan familien med støtte fra helsepersonellet kan hjelpe hverandre til å kunne stå i en krevende tid. Uten slik involvering står vi i fare for å skape enda flere pasienter.

Ingen oppgitte interessekonflikter