TREKKER FREM PAKKEFORLØP: EU-rapport peker på at pakkeforløp er effektive. Illustrasjonsfoto: Europakommisjonens hovedkvarter i Brussel i Belgia. Foto: Cornelius Poppe / NTB
TREKKER FREM PAKKEFORLØP: EU-rapport peker på at pakkeforløp er effektive. Illustrasjonsfoto: Europakommisjonens hovedkvarter i Brussel i Belgia. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ros til norsk helsevesen i EU-rapport 

En EU-rapporten kaller pakkeforløp et bemerkelsesverdig eksempel på kvalitetsforbedring. 

Publisert Sist oppdatert

Verdens helseorganisasjon (WHO) og OECD ser på ulike lands helsevesen, inkludert Norges. I rapporten for 2023 blir det trukket frem at Norge har en av Europas laveste dødsrater for årsaker som vanligvis kan unngås gjennom folkehelsetiltak og andre forebyggende tiltak.

Rapporten sier at den lave dødsraten i Norge skyldes lav sykdomsbyrde, men at den også er et bevis på den robuste evnen hos det norske helsesystemet til å tilby rask tilgang til høykvalitetsbehandling for livstruende tilstander. 

I 2020 lå Norges dødelighet fra årsaker som generelt kan behandles gjennom effektive helsetiltak bare på 57 per 100 000 innbyggere. Det er 38 prosent lavere enn snittet i EU, og på linje med Nederland, som har den laveste raten av alle EU-landene.

Dødeligheten i Norge innenfor sykdommer som kan behandles har ifølge rapporten sunket betydelig raskere enn gjennomsnittet i EU. 

Årsakene er hovedsakelig reduksjonen i dødelighet fra iskemisk hjertesykdom og tykktarmskreft. Dette er midlertid fortsatt de to viktigste årsakene til dødsfall som kunne vært forhindret. 

Trekker frem pakkeforløp

Rapporten inneholder også noen svært rosende ord om pakkeforløp innenfor ulike typer behandling, som eksempel på tiltak norsk helsevesen har gjennomført for å forbedre kvaliteten de siste årene. 

Et bemerkelsesverdig eksempel er etableringen av standardiserte pasientbehandlingsløp for spesifikke sykdommer med etablerte behandlinger, står det i rapporten, som forklarer at disse løpene omfatter en rekke tilstander, inkludert kreft, slag, muskelskjelettplager, psykiske helseproblemer og rusproblemer. 

Implementeringen av standardiserte pasientbehandlingsløp for kreft startet i 2015, og per 2023 er slike løp innført for 28 ulike krefttyper.

Norge har penger og helsepersonell

Rapporten peker også på at Norge ligger høyt både på pengebruk og helsepersonell per innbygger. 

Norge har blant den beste dekningen av helsepersonell i Europa. I 2021 hadde Norge 5,2 praktiserende leger per 1000 innbyggere. Det er en tetthet som er nesten 27 prosent over EU-gjennomsnittet. Det er også ni prosent høyere enn det var i Norge i 2017.

Rapporten peker imidlertid på at Norge har problemer med å rekruttere sykepleiere både i sentrale og mindre sentrale strøk, og at det har vært en betydelig økning i antall sykepleiere som velger å jobbe som midlertidig ansatte i vikarbyråer. 

Rapporten peker også på at ujevn geografisk fordeling av helsepersonell har ført til mangel på blant annet fastleger enkelte steder. 

– Selv om vi har utfordringer i norsk helsevesen, ligger vi godt an internasjonalt. Dette er ikke noen landskamp, men det er viktig at vi sammenligner oss med resten av Europa, sier Ulrich Spreng, direktør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF til nettsidene til Helse Sør-Øst.

18 prosent av befolkningen med psykiske lidelser

Rapporten peker på at forventet levealder i Norge var på 83,2 år i 2021. Det er blant de høyeste nivåene i Europa. Etter pandemien falt imidlertid forventet levealder til 82,6 år i 2022. 

Risikofaktorer som røyking og fedme i Norge henger sammen med sosioøkonomisk status. Slik er det også i de fleste EU-land. Drikking er imidlertid mer utbredt blant folk med høy inntekt. 

I 2021 hadde Norge 20 prosent mer i helseutgifter per innbygger enn EU-gjennomsnittet. Målt som andel av BNP, var andelen ett prosentpoeng lavere enn EU.

85 prosent av helseutgiftene er det det offentlige som står for. 

Nesten 18 prosent av den norske befolkningen hadde en mental lidelse i 2019. Utgifter knyttet til psykisk helse og rus utgjorde en femtedel av helseutgiftene totalt.

I pandemiåret 2020 var det mindre enn en prosent av nordmenn som rapporterte om udekkede medisinske behov. Men blant nordmenn med lav inntekt var det dobbelt så sannsynlig å rapportere om udekkede behov sammenlignet med dem som tjente mest.

Powered by Labrador CMS