VMs viktigste kamp foregår i hodet

Når verdens beste fotballspillere nå samles til VM i USA, Canada og Mexico, vil de møte utfordringer som tidligere verdensmesterskap ikke har hatt i samme omfang. Ekstrem varme, høyde over havet, luftforurensning, allergener, lange flyreiser, tidssoneforskyvninger og prestasjonspress – samt et arrangørland i krig med et deltakerland – vil sette både kropp og sinn på prøve. Noe av dette har vært adressert i flere av våre kronikker fra tidligere VM (1, 2, 3), men mye tyder på at VM 2026 kan bli ett av de mest fysiologisk og mentalt krevende verdensmesterskapet i fotballhistorien. Kan kunstig intelligens avhjelpe noe av dette som «lagets 13. mann» under VM 2026?

I moderne toppfotball genererer hver spiller enorme mengder virkelighetsdata både på og utenfor banen. GPS-systemer registrerer løpsdistanser, akselerasjoner og belastning. Wearables måler søvn, puls og hjerteratevariabilitet. Biomarkører gir informasjon om hydrering, inflammasjon, hormonbalanse, immunforsvar og restitusjon. Utfordringen er å forstå hva denne informasjonen betyr for beslutningsstøtte og prestasjoner, og hvordan den kan bidra til at spillerne kommer i den viktige «flytsonen» (1), hvor mestringstroen («self-efficacy») er avgjørende (1, 2).

Den kritiske søvnen

Kunstig intelligens er spesielt godt egnet til å identifisere mønstre i komplekse datasett som man ikke klarer å se med det blotte øye. Ved å kombinere fysiologiske data, biomarkører, søvnmålinger og belastningsdata kan KI bidra til å forutsi når en spiller nærmer seg overbelastning, når skaderisikoen øker, eller når restitusjonen ikke er tilstrekkelig. Under et VM kan slike marginer være avgjørende, og et lag som får skadet en nøkkelspiller eller blir preget av ikke-optimale forberedelser, kan være ute av turneringen etter gruppespillet.

Men den kanskje mest undervurderte utfordringen under et VM er ikke fysisk. Stort medietrykk døgnet rundt, «brakkesyke», monotone rutiner og avstand til familie og venner kan være mentalt krevende. Både søvnkvalitet, oppmerksomhet, emosjonell regulering og kognitive funksjoner kan påvirkes negativt av slike faktorer. For eliteutøvere er dette spesielt kritisk fordi søvn ikke bare handler om hvile. Søvn er en forutsetning for konsentrasjon, beslutningstaking, reaksjonsevne, flytsone og prestasjon.

Det sitter i hodet

Dette blir særlig tydelig når vi ser på fotballens mest nervepirrende øyeblikk: straffesparket. Gjennom VM-historien har spillere scoret på om lag 80 prosent av straffesparkene som tas under ordinær kamp. Men når kampen skal avgjøres i en straffesparkkonkurranse, faller uttellingen til rundt 69 prosent – og i forrige VM, i 2022, falt den helt ned til 63,4 prosent (1). Målet er like stort. Avstanden er den samme. Reglene er identiske. Likevel synker sannsynligheten for scoring betydelig (2). Forskjellen ligger ikke først og fremst i teknikken. Det sitter i hodet. Den samme tendensen ser man i fotball-EM og VM for kvinner, hvor scoringsraten har falt fra 88,2 prosent i EM i 2017 til 58,5 prosent i EM 2025. I idrettspsykologien forklares dette som prestasjonssvikt under press (choking under pressure) (3, 4, 5).

Stresshåndtering, konsentrasjon, mental robusthet (1), beslutningstaking og emosjonell regulering blir avgjørende når millioner av mennesker følger med og én eneste straffe kan avgjøre et verdensmesterskap. Det er nettopp her kunstig intelligens – som del av en symbiotisk intelligens – kan få en ny rolle.

Mye større enn fotball

KI-systemer vil ikke bare overvåke muskler og løpskapasitet. De vil kunne analysere søvnmønstre, hjerteratevariabilitet, stressmarkører, reisebelastning og andre indikatorer på mental og fysisk beredskap. Målet er ikke å erstatte trenerens magefølelse og vurderinger, men å gi bedre beslutningsgrunnlag. I stedet for å erstatte treneren fungerer KI som en avansert sparringspartner. Den analyserer, varsler og foreslår, mens treneren fortsatt fortolker, vurderer og beslutter. Symbiotisk intelligens handler om samspillet mellom menneskelig dømmekraft og kunstig intelligens.

Dette perspektivet har betydning langt utover fotballen. Vår forskning viser at vi møter de samme spørsmålene i utdanning, helsevesen, forskning og arbeidsliv (1, 2, 3). Hvordan kan mennesker og kunstig intelligens samarbeide slik at teknologien styrker – og ikke svekker – menneskelig dømmekraft og prestasjon? VM 2026 kan bli en interessant testarena for nettopp dette.

Når verdens beste fotballspillere nå samles, vil kampene fortsatt avgjøres på banen. Det vil fortsatt være spillerne som scorer målene, trenerne som tar beslutningene og lagene som løfter trofeet. Men bak kulissene vil en annen kamp pågå.

Kampen om søvn. Kampen om å finne flytsonen. Kampen om restitusjonen. Kampen om den mentale robustheten. Kampen om å forstå og håndtere de enorme mengdene virkelighetsdata som moderne fotball genererer. I VM 2026 kan de avgjørende marginene ligge i samspillet mellom menneskelig ekspertise, mental robusthet, biologisk innsikt og kunstig intelligens. Laget som behersker dette best, kan stå igjen med trofeet.

Ingen oppgitte interessekonflikter