FINANSIERING: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og KS-direktør Kristin Weidemann Wieland mener regjeringen må se omstillingsviljen i kommunene og styrke Helseteknologiordningen.
FINANSIERING: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og KS-direktør Kristin Weidemann Wieland mener regjeringen må se omstillingsviljen i kommunene og styrke Helseteknologiordningen.

Mener Helseteknologiordningen er underfinansiert: – Småpenger i forhold til behovet

Mina Gerhardsen og Kristin Weidemann Wieland er glade for at staten nå «dulter» kommunene i gang med Helseteknologiordningen, men peker på gapet mellom summen på søknadene og hva som er i potten.

Publisert

Helseteknologiordningen skal tilrettelegge for innføring og bruk av teknologi i den kommunale helse- og omsorgssektoren. I 2024 vil det gis tilskudd til områdene velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging og journalløsninger. 

– Det er fint at man er i gang, endelig. Men dette er småpenger målt i forhold til behovet, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Hun er glad for at staten nå «dulter» kommunene i gang med Helseteknologiordningen, men peker på gapet mellom summen på søknadene og hva som er i potten. Gerhardsen sier at når man vet at mange av løsningene av dagens og fremtidens utfordringer ligger i teknologien, må staten på banen med mer penger.

– Fagfolk er en begrenset ressurs, vi må slutte å sløse, men heller bruke dem der de er beste løsning og bruke teknologi der det er beste løsning. Nå ser vi at kommunene er klare, det står på penger. Da må vi skaffe de pengene, sier Gerhardsen.

Den første potten har en ramme på 56,7 millioner kroner. Det kom inn 179 søknader på til sammen 331,8 millioner kroner. Det er også lyst ut tre andre tilskudd.

– Kommunene er ikke forberedt på fremtiden

Nasjonalforeningen for folkehelsen er pasientforeningen for personer med demens og deres pårørende. Generalsekretæren sier at de ser at mange av løsningene på de utfordringene de har ligger i teknologien. De neste 15-20 årene er det ventet nærmest en dobling av mennesker med demens, som krever omfattende hjelp og omsorg av offentlige tjenester.

– Helsepersonellkommisjonen peker på at personellmangelen kommer til å øke, og at man må jobbe annerledes. Kommunene er ikke beredt, det viser en undersøkelse vi gjennomførte i fjor. Nå må helse- og omsorgsministeren se at kommunene er klare til å gå i gang og at det står på pengene.

Det er store forskjeller mellom kommunene, mener Gerhardsen. Noen er fremoverlente, andre er knapt i gang med arbeidet. Hun viser til at flere regjeringer har gitt signaler om GPS til alle demenspasienter, men ingenting har skjedd.

– Pilotsyken er tydelig på dette feltet. Og når det gjelder GPS, det er hundre tusen med demens, rundt to tusen har lokaliseringsteknologi, som GPS. Det går fryktelig sakte fremover.

Gerhardsen mener revidert nasjonalbudsjett er muligheten som regjeringen nå må ta.

– Penger er en del av problemet, da er penger også en del av løsningen. Vi håper søknadsbunken tas med i planleggingen av revidert nasjonalbudsjett.

– Grip muligheten

Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, er enig i at Helseteknologiordningen er underfinansiert.

– Det er positivt med nye virkemidler som støtter kommunene i bruk av teknologi som virkemiddel i omstillingsarbeidet som de står overfor innen helse- og omsorgsområdet. Når det søkes om mer enn 300 millioner kroner viser det interessen. Nå må regjeringen se dette som en mulighet til å bidra til en helt nødvendig omstilling og styrke ordningen.

Wieland sier kommunene er klare over at Helseteknologiordningen er en stimuleringsordning som ikke skal dekke alt, og peker på at de store kostnadene er å ta i bruk teknologien. Hun mener det er viktig å sørge for å ha nok penger til stimulering.

– Kommunene etterlyser også felles tiltak som kan bidra til å løfte hele kommunelaget, sånn at man har mest mulig effekt av initiativene man setter i gang lokalt. Slike fellestiltak for kommunal sektor er det ikke satt av midler til direkte, det bør kan man også se på for å styrke ordningen.

– Har kommunenes egne satsinger på helseteknologi vært god nok?

– Jeg vil si at viljen har vært der, men i lys av politikken som har blitt ført nasjonalt har det vært stor usikkerhet om retning, selv om det absolutt har vært et ønske om å få til ting, både i samarbeid og hver for seg.

Skryter også av regjeringen

De fleste kommuner har tatt i bruk velferdsteknologi, viser Wieland til, samtidig som hun påpeker at behovet for omstilling er større enn noen gang, og at søknadssummen er uttrykk for nettopp det. Også hun oppfordrer regjeringen til å styrke ordningen i revidert nasjonalbudsjett.

– Krisen man nå ser i nord er varslet for flere landsdeler, det er viktig å være i forkant. Dette kan bidra.

Det Wieland derimot er veldig godt fornøyd med er at regjeringen har fått på plass en satsing på forskning og kunnskapsutvikling rettet mot kommunene.

– Følgeforskning og strukturer for å spre kunnskap er viktig og veien å gå for å unngå «pilotsyken», da kan andre se hva som virker og ikke. Vi er nødt til å ha en kunnskapsbasert tilnærming til dette for å bidra til en bærekraftig kommunehelsetjeneste.

Mener antallet og søknadssummen er et bra signal

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) holdt denne uken åpningsinnlegget på Leverandørkonferansen arrangert av KS og Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). I innlegget viste hun til antallet søknader som er kommet inn og den totale summen.

– Det er et fint signal for oss å kunne bruke internt. Vi ser antallet og hvor viktig det er med denne typen stimulering, sa Rønning-Arnesen.

Powered by Labrador CMS