Should I stay or should I go?

Blant leger og annet helsepersonell er erfaringene med Helseplattformen delte. Noen opplever systemet som håndterbart, mens andre strever betydelig i det daglige. Likevel er det liten tvil om at løsningen slik den fremstår i dag har betydelige svakheter – særlig for leger når det gjelder brukervennlighet og funksjonalitet i klinisk arbeid. 

Mange opplever systemet som tungvint og tidkrevende, spesielt innen legemiddelhåndtering. Dette går ut over effektiviteten og kan i ytterste konsekvens påvirke kvalitet og pasientsikkerhet. Det pågår riktignok et omfattende forbedringsarbeid, og den første rapporten om brukervennlighetsprogrammet viser at tiltakene oppleves som relevante og nyttige. Likevel er den gjennomgående erfaringen blant leger at tempoet i forbedringene er for lavt.

Bildet er ikke bare negativt

Samtidig er det viktig å anerkjenne områder der Helseplattformen fungerer godt, jfr. Vista Analyse. Samhandlingsløsningene, særlig gjennom HP‑link for fastleger og avtalespesialister – som gir tilgang til deler av Helseplattformen uten full innføring – fremstår som fungerende. Pasienter har også fått digital tilgang til egen journal, noe som styrker pasientrollen i helsetjenesten. 

Men erfaringene hittil tilsier også at det vil kreves ekstraordinære tiltak for å få frem en løsning som fullt ut er akseptabel for klinisk bruk. De 200 millionene som er satt av til forbedring av brukervennlighet, vil etter all sannsynlighet ikke være tilstrekkelig.

Økonomisk handlingsrom under press

Et sentralt problem er regionens økonomiske situasjon. Årsakene er sammensatte, men Helseplattformen har kostet mer enn forventet (jfr. Riksrevisjonens rapport) og dette har bidratt til å redusere det økonomiske handlingsrommet. 

Selv om årsresultatet for 2025 viste en klar forbedring, står helseforetakene fortsatt overfor krevende omstillingsprosesser, ofte i form av nedskjæringer og redusert bemanning. Samtidig ville en bedre økonomisk situasjon kunne gi rom for nødvendige investeringer i videreutvikling – ikke bare i bedre klinisk arbeidsflyt, men også i bedre bruk av helsedata og kunstig intelligens.

Hvis Stortinget velger avvikling

Dersom Stortinget skulle lande på at Helseplattformen bør avvikles, mener Sør‑Trøndelag legeforening at tre forutsetninger må være oppfylt.

For det første må det foreligge et dokumentert bedre alternativ, samlet sett. For det andre må det gjennomføres en uavhengig og helhetlig konsekvensutredning, der både kostnader ved avvikling og videreføring synliggjøres – inkludert framtidige investeringsbehov. For det tredje må alle merkostnader for helseforetak og kommuner kompenseres fullt ut. Uten dette vil en avvikling innebære høy risiko – både økonomisk og for pasientsikkerheten.

Et mer ansvarlig spor videre

Et mer ansvarlig spor vil være at staten tar et tydeligere ansvar for satsingen «Én innbygger – én journal», blant annet gjennom å slette deler eller hele beløpet av det statlige lånet knyttet til Helseplattformen. Dette vil kunne gi bedre forutsetninger for videreutvikling.

Samtidig må det stilles klare krav til Helse Midt‑Norge om å prioritere klinisk brukervennlighet og bedre arbeidsflyt, særlig for leger. Samhandlingen med fastleger og avtalespesialister må styrkes videre, i tett dialog med dem som faktisk bruker systemene i hverdagen.

I tillegg kan de også vurdere om hva som er best egnet som digital løsning for vår felles helsetjeneste, om det er Helseplattformen eller andre løsninger, sett ut fra en totalvurdering. Det bør omfatte bl.a. både økonomi, ressursbruk, produktivitet, tilfredshet, samt behov for utvikling og investeringer.

Stortinget står nå overfor et krevende, men avgjørende valg. For Sør-Trøndelag legeforening er det avgjørende at beslutningen tas på et faglig godt grunnlag, med pasientsikkerhet, kvalitet i helsetjenesten, gode arbeidsforhold for helsepersonell og bærekraftig økonomi som overordnede hensyn.

Interessekonflikter:  Lindy Jarosch-von Schweder er valgt inn i styret i Helse Midt-Norge RHF. Det er ikke oppgitt andre interessekonflikter.