AVVIKENE ER IKKE LUKKET: Lindy Jarosch-von Schweder er konserntillitsvalgt i Helse Midt-Norge RHF for Akademikerne. Hun sier det er viktig å bemerke seg at ingen av de fire områdene som Statens helsetilsyn har krevd korrigert, er lukket. Det
AVVIKENE ER IKKE LUKKET: Lindy Jarosch-von Schweder er konserntillitsvalgt i Helse Midt-Norge RHF for Akademikerne. Hun sier det er viktig å bemerke seg at ingen av de fire områdene som Statens helsetilsyn har krevd korrigert, er lukket. Det

– Rapporten viser at vedtaket ble fattet på et svakt grunnlag

En ny rapport konkluderer med at beslutningsgrunnlaget bak Helse Midt-Norges vedtak om å gå videre med innføringsplanene for journalsystemet Helseplattformen var svakt. – Den støtter det vi som ansatterepresentanter løftet på styremøtet, sier konserntillitsvalgt.

Publisert Sist oppdatert

Søndag ble en rapport som har sett på beslutningsgrunnlaget til Helse Midt-Norge RHF om videre innføring av journalsystemet Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF publisert. Rapporten er forfattet av Oslo Economics på oppdrag fra Møre og Romsdal Legeforening.

– Rapporten støtter opp under det vi som ansatterepresentanter løftet på RHF-styremøtet i desember der vi foreslo et alternativt vedtak om å utsette Helseplattformen, men ble nedstemt. Nå er det Helse Møre og Romsdal HF som skal vurdere risiko og økonomien i dette, sier Lindy Jarosch-Von Schweder, konserntillitsvalgt for Akademikerne i styret til Helse Midt-Norge RHF.

Bakgrunnen for oppdraget er at Helse Møre og Romsdal, etter å ha gjennomført en ROS-analyse, gjorde et eget styrevedtak om å be om to års utsettelse av innføring av Helseplattformen. Det regionale helseforetaket sa nei og nå skal HMR innføre systemet i april, i henhold til planen.

– Jeg mener det er kritikkverdig, og spesielt alvorlig i en så viktig sak for regionen at styret i Helse Midt-Norge RHF velger å trumfe gjennom et vedtak når helseforetaket selv fremlegger en grundig ROS-analyse som viser at det verken er kapasitet eller tilstrekkelig kvalitet i løsningen til å ivareta pasientsikkerheten,

Avvik fra Helsetilsynets rapport fra april 2023 er ikke lukket

Rapportforfatterne skriver at den samlede vurderingen av det regionale helseforetakets saksfremlegg før styremøtet i desember der det overkjørte eget helseforetak, er at det er et nærmest totalt fravær av dokumentasjon på beregningene av økonomiske konsekvenser.

Forfatterne påpeker at det ikke er mulig å være trygg på at de konsekvensene som beskrives i saksfremlegget er reelle.

Jarosch-von Schweder påpeker at i rapporten viser man til at saken skal opp igjen i februar. Saken som skal opp i RHF-styret i februar er en orienteringssak der styret får forelagt en status og vurdering knyttet til milepælsplan for innføringsprosjektet for Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag, samt feilretting, optimalisering og opplæring ved St. Olavs hospital. Det vil si en status på hvordan det går med de risikoreduserende tiltakene.

– Styresaken kan etterlate et inntrykk av at alt er i orden. Det er viktig å bemerke seg at ingen av de fire områdene som Statens helsetilsyn har krevd korrigert, er lukket. Det er pågående tilsyn og stadig behov for å håndtere avvik. St. Olavs rapporterer at det er behov for økt bemanning for å opprettholde aktivitet. I tillegg opplever ansatte liten eller ingen bedring i sin arbeidshverdag der Helseplattformen fortsatt framstår tungvint og lite brukervennlig.

Bedre enn dagens systemer?

Når det gjelder vurdering av pasientsikkerheten trekker rapportforfatterne blant annet frem argumentet fra RHF-et om at «løsningen slik den vil være i april har bedre kvalitet enn slik den var ved innføring i St. Olavs hospital og vil ha bedre muligheter for å ivareta pasientsikkerheten enn dagens løsninger» og skriver at den rimelige tolkningen av det argumentet må være at Helseplattformen vil gi bedre pasientsikkerhet enn de nåværende journalsystem og løsninger som systemet erstatter.

Forfatterne skriver at «det er uklart om setningen er ment å gjelde på lengre sikt, etter at selve innføringen er gjennomført og helseforetaket er tilbake til normal drift, eller om den også er ment å gjelde i selve innføringsperioden.»

Forfatterne viser til at dersom setningen skal bety at pasientsikkerheten i HMR forbedres i innføringsperioden så er det i direkte strid med helseforetakets egne vurderinger i ROS-analysen og styrevedtaket fra 2023 der styret konkluderer med at innføring av Helseplattformen i april 2024 vil gi en uakseptabel risiko for pasientsikkerheten. 

De skriver også at det ser ut til å være svakheter knyttet til beskrivelsen av pasientsikkerheten da det ikke konkluderes entydig med at pasientsikkerheten vil være akseptabel ved innføring i henhold til planen.

Nå er det Helse Møre og Romsdal som må ta stilling til innføring

Jarosch-Von Schweder sier at det er vanskelig å se for seg at alt skal være håndtert og rettet på to måneder.

– Helse Møre og Romsdal skal derimot ta stilling til de risikoreduserende tiltakene og økonomien i innføringsprosjektet i april.

– Tror du rapporten vil føre til endring?

– Jeg håper det og at rapporten blir grundig lest og lagt til grunn i vurderingene som Helse Møre og Romsdal skal gjøre i april om de vil være i stand til å innføre Helseplattformen eller ikke.

Helseregionen skal i 2024 spare 500 millioner kroner. Helse Møre og Romsdal alene skal spare mer enn 200 millioner kroner.

– Den økonomiske situasjonen er svært utfordrende allerede, og det er helt nødvendig at regionen ikke får flere uforutsigbare utgifter, for eksempel at aktivitet reduseres mer enn planlagt over lengre tid, der det er behov for ytterligere bemanning. Vel så viktig er det at belastningen på ansatte ikke vedvarer.

Legeforeningen er bekymret for rekrutteringen

Tom Christiansen i Møre og Romsdal Legeforening sier de stadig mottar meldinger fra medlemmer om at der er få eller manglende søkere til ledige legestillinger og at en rekke medlemmer kommer til å slutte dersom Helseplattformen innføres slik systemet fungerer nå.

– Det er faresignaler fra en rekke sykehusavdelinger med ledige stillinger, dårlig rekruttering i tillegg til at innføring av journalsystemet i seg selv forsinker den enkelte leges arbeid. Sommerferien kommer kort tid etter planlagt innføring og det vil neppe være mulig å få kvalifiserte sommervikarer, de må i så fall gjennom et lengre kurs for å kunne bruke Helseplattformen.

Han sier Møre og Romsdal Legeforening frykter at innbyggerne i fylket vil få et kritisk svekket sykehustilbud dersom Helseplattformen innføres i april.

Helseministeren må svare

Sylvi Listhaug (Frp) er svært kritisk til Helse Midt-Norges behandling av saken om utsatt innføring. Hun uttalte i en pressemelding mandag at hun vil stille helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) følgende i spørretimen på onsdag:

«I Helse Midt-Norges beslutning om å overkjøre Helse Møre og Romsdal, som av hensyn til pasientsikkerheten ønsket å utsette innføring av Helseplattformen, vektlegges økonomi svært tungt. Helse Midt-Norge hevder en utsettelse vil gi en merkostnad på 600 millioner kroner. Det dokumenteres kun med en setning der man omtaler en estimert «burn rate» på 30 millioner kroner per måned. Mener statsråden de økonomiske vurderingene som er gjort av Helse Midt-Norge, holder mål som beslutningsgrunnlag i en sak som har et svært høyt risikonivå for liv og helse?»

Dagens Medisin har henvendt seg til Helse Midt-Norge RHF for en kommentar til rapporten, men har ikke fått svar på henvendelsen ved publisering av denne saken.

Dagens Medisin og Norsk helseinformatikk (NHI) er organisert under samme administrative ledelse. NHI har inngått en avtale med Helseplattformen om levering av norsk elektronisk legehåndbok (NEL) til alle brukere av Helseplattformen.

Powered by Labrador CMS