Personvernet som fundament for fremtidens digitale helsevesen

I en tid hvor digitalisering er i fokus, er det gledelig at pasientenes personvern anerkjennes som en ufravikelig forutsetning. Dette sikrer tillit mellom pasient og helsevesen og åpner for en mer effektiv tjeneste med bedre kvalitet og forskningsmuligheter. Her ligger nøkkelen til at Norge kan ta lederrollen innen digitalisering.

Ministerens lovnad om personvern

Digitaliseringsministeren har nylig bekreftet regjeringens forpliktelse til å sikre personvernet i all digitalisering. I en artikkel på digi.no understreker hun viktigheten av at personvern blir en integrert del i alle digitale initiativer. Dette gir politisk ryggrad til modernisering av helsesektoren.

For initiativer som PraksisNett - en nasjonal forskningsinfrastruktur for primærhelsetjenesten - er dette spesielt positivt. Ved å integrere personvern i digitaliseringsprosjekter kan vi analysere helsedata på en måte som gagner både pasienter og helsevesen. Dette muliggjør forskning som gir bedre behandling og diagnoser uten å kompromittere personvernet, samtidig som fastlegenes arbeid forenkles og effektiviseres.

Effektivisering gjennom digitalisering

Digitalisering av forskning og kvalitetsarbeid i primærhelsetjenesten kan potensielt revolusjonere helsetjenesten. Ved å automatisere rutineoppgaver og forbedre dataflyt kan helsepersonell bruke mer tid på pasientkontakt og ta bedre og mer presise beslutninger.

Det er en misforståelse at personvern og digitalisering er motsetninger. Tvert imot kan sterkt personvern fremme innovasjon. Pasienter som har tillit til at deres data håndteres på en sikker måte, er mer tilbøyelige til å støtte digitale helseinitiativer. Med godt personvern kan alle helsedata brukes til å forbedre tjenesten. Når vi ikke ivaretar personvernet på beste måte, begrenses tilgangen til helsedata, og dermed også helsetjenestens nytte og mulighet til å forbedre seg.

For at Norge skal bli best på digitalisering, må vi prioritere personvern. Dette innebærer investering i sikre teknologiske løsninger, opplæring av helsepersonell i personvernspørsmål og åpen dialog med befolkningen om digitale helsetjenester. Den fremtidige europeiske lovgivingen (European Health Data Space) legger også personvernet som forutsetning for fremtidig bruk av helsedata.

Strategisk fordel

Personvern er ikke bare etisk nødvendig, men også en strategisk fordel i digitaliseringen av helsesektoren. Ved å sette pasientens rett til privatliv i sentrum kan vi skape en mer effektiv og tillitsfull helsetjeneste - den løsningen Norge trenger for å lede an i den digitale fremtiden.

Vi mener Norge nå bør satse på teknologi som støtter gjenbruk av data i ulike lokale, bruker - og personvernvennlige systemer, som f.eks. PraksisNett, framfor store, kostbare og sentraliserte systemer som den kritiserte Helseplattformen. Slik tar vi ledelsen i den digitale fremtiden med pasientenes tillit i behold.

Medforfattere:

• Bjørn Bjorvatn, Professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, leder for Nasjonalt senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssjukehus. Leder for PraksisNett.
• Peder Halvorsen, Professor II ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Leder PraksisNett Nord og fastlege ved Byhagen legekontor i Alta.
• Pål Jørgensen, Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Leder PraksisNett Midt og fastlege ved Møllenberg legesenter i Trondheim. 
• Knut Erik Emberland, Førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Leder Koordinatorteamet i PraksisNett.
• Guro Haugen Fossum, forsker og leder Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Oslo. Leder for Prosjektteamet og PraksisNett øst.
• Jørund Straand, Professor emeritus ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.

Ingen oppgitte interessekonflikter