Fastlegen henger ikke etter

Det hevdes stadig at fastlegene ikke henger med i den digitale utviklingen, at vi er for trege, lite nytenkende og dårlig rustet til å møte framtidens behov. Dette vitner, etter min mening, om en grunnleggende mangel på forståelse for den virkeligheten vi faktisk står i – hver dag. Og er nok et utspill med et perspektiv utenfra, uten å ta inn over seg virkeligheten og vårt felles mål: beste tjenester til flest mulig, til lavest mulig kostnad og høyest mulig kvalitet.

I løpet av ett år gjennomføres det over 14 millioner konsultasjoner ved landets fastlegekontorer. Intet annet sted i helsevesenet er der så stor og jevnlig kontakt. Hver eneste av disse representerer en vurdering, en prioritering og ofte en digitalt forankret håndtering. E-konsultasjoner, videomøter, digital meldingsutveksling med multiple samhandlings partnere, e-resepter og digitale henvisninger er ikke fremtid – det er nåtid. Og det skjer i et system som fortsatt holder fast i verdibasert medisin, relasjonskompetansen og kostnadseffektivitet.

Fastlegen er den eneste helsetjenesten – med unntak av legevakten – som har et lovpålagt, forskriftsfestet ansvar for tilgjengelighet med et definert tidsvindu. Vi er helsetjenestens fundament: den man ringer først, og den alle andre kan henvise til hvis de selv ikke kan løse problemet. Fastlegen er det medisinske ankeret i befolkningens livsløp, og den profesjonelle som holder oversikten når resten av systemet fragmenteres.

Et politisk sidespor

Det er derfor mildt sagt oppsiktsvekkende når helseministeren foreslår at kommuner skal kunne opprette parallelle helsetjenester – hvis fastlegene «ikke har kapasitet» – og det signaliseres at «vi ikke henger med». Det høres kanskje løsningsorientert ut ved første øyekast, men i realiteten svekker det ordningen, som er underfinansiert fra tidligere og undergraver kontinuiteten, samtidig med at det åpner for fragmentering i stedet for forsterkning.

Skal vi løse utfordringene i primærhelsetjenesten, må vi ta utgangspunkt i det som faktisk fungerer. Og det gjør fastlegeordningen – til tross for at den drives på knappe ressurser og over evne. I stedet for å innføre parallelle ordninger med uklare strukturer og dårligere forankring, bør vi gi fastlegekontorene mandat, rammer og finansiering til å løse oppgavene – også de nye.

Mest kvalitet for pengene

Fastlegeordningen representerer det beste helsetjenesten kan tilby: behandling på lavest effektive omsorgsnivå, til lavest mulig pris og med høyest mulig kvalitet. Vi kjenner pasientene, vi kjenner historikken, og vi gjør det vi kan for å unngå unødvendige henvisninger, prøver, innleggelser og ressursbruk.

Å svekke dette systemet ved å bygge alternative strukturer på siden er ikke bare ineffektivt – det er dyrt, risikabelt og fragmenterende. Helseøkonomisk vil et slikt tiltak utløse enorme ekstrakostnader, mer feil bruk av tjenester og økt forbruk av spesialisthelsetjenesten og på legevakt. Enda viktigere: det vil svekke tilliten, helheten og verdien av relasjonen mellom pasient og den faste legen til pasienten.

Fremtiden bygges med – ikke ved siden av eller utenom – fastlegen

Fastlegene er ikke problemet – vi er løsningen. Vi trenger ikke et nytt helsevesen ved siden av det gamle. Vi trenger at det eksisterende helsevesenet styrkes, moderniseres og løftes på en måte som bevarer det viktigste: kontinuiteten, tilgjengeligheten og kvaliteten.

Så la oss slå fast: det er ikke fastlegene som henger etter. Det er systemet som svikter oss – og pasientene – når det ikke støtter opp om den eneste helsetjenesten med krav til tilgjengelighet, ansvar og helhet.

Får kritikk for å holde på retningslinje fra 2017: – Vi må ha god dokumentasjon

Åtte år med utskjelte screeningkriterier: – Det rimer ikke