Ny studie: Psykiske lidelser kan øke risikoen for demens
En studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia; Diagnosis, Assessment and Disease Monitoring. Studien strekker seg over tre tiår og kaster nytt lys over sammenhengen mellom depresjon, angst og demens.
Annonse kun for helsepersonell
Det skriver Nasjonalt senter for Aldring og Helse i en pressemelding. Studien fulgte nesten 10.000 deltakere fra HUNT 1 i 1984-86 til HUNT 4 i 2017-19.
Forskerne så på hva gruppen som hadde demensdiagnose i HUNT 4 (1.525 deltakere) hadde svart på spørsmål om symptomer på angst og depresjon i tidligere HUNT-runder.
Disse svarene ble sammenlignet med hva de som ikke hadde demensdiagnose (8220 deltakere) hadde svart.
Sammenhengen mellom psykiske lidelser og demens
Annonse kun for helsepersonell
De som hadde demens i HUNT 4, hadde flere symptomer på depresjon i HUNT3, og de hadde høyere forekomst av tilfeller med total angst- og depresjonsskår i alle de tidligere rundene, altså over 30 år før de ble testet for demens.
Forskerne fant også at det var forskjell mellom kjønnene. Blant menn var det større forskjell når det gjaldt depresjon – de uten demens hadde mindre depresjonssymptomer enn de som senere fikk demens. For angst var forskjellen større hos kvinner. Når det gjaldt ulike typer demens, var mønsteret det samme både for Alzheimers demens og samlegruppen «andre demenstyper». For vaskulær demens var mønsteret mindre tydelig.
Nøkkelfunn
Økt risiko: Personer som senere utviklet demens, viste høyere forekomst av angst- og depresjonssymptomer mer enn 30 år før demensdiagnosen.
Kjønnsforskjeller: Hos menn var det tydeligere sammenheng mellom depresjon og demens, mens kvinner hadde en tydeligere kobling mellom angst og demens.
Demenstyper: Mønsteret var konsistent for både Alzheimers sykdom og andre demensformer, men mindre tydelig for vaskulær demens.
Betydning
Forskerne understreker at funnene har begrenset betydning på individnivå. For enkeltpersoner med angst og depresjon er det viktigere å behandle disse tilstandene for å forbedre livskvaliteten til den enkelte, enn for å redusere demensrisikoen. På gruppenivå, derimot, har sammenhengen stor betydning. Derfor bør man både satse på universelle tiltak for å forebygge angst og depresjon, og man bør behandle kliniske tilfeller ordentlig.
Annonse kun for helsepersonell
