Mindre piller, mer musikk. Tør vi?

Du har kanskje møtt han – den tidligere høyt respekterte bankmannen som vandrer engstelig opp og ned sykehjemskorridoren på jakt etter mening, eller kanskje en vei ut av bygget. Han forstår ikke hvor han er. Et menneske som en gang forelsket seg, stiftet familie, tok ansvar og levde et rikt liv, er nå avhengig av hjelp til det mest grunnleggende.

Som vernepleier blir jeg opptatt av å se mennesket bak sykdommen og finne tiltak som virker, ikke bare i timene legemidlet virker, men også over tid. Små justeringer i miljø, kommunikasjon og tilnærming kan gi store utslag i trygghet og trivsel.

Vi må oftere spørre oss:

• Hva handler atferden egentlig til pasienten om? Er det over- eller                          understimulering? Smerte, frykt, delirium eller kanskje en infeksjon?

• Hvor godt forstår vi bakgrunnen for atferden når vi velger psykofarmaka fremfor miljøterapi?

Systematisk miljøbehandling kan forebygge og behandle nevropsykiatriske symptomer. Demensplan 2025 viser til en studie som viste at når ansatte får mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens og mot utagering ved stell og daglige aktiviteter.

Bruken av psykofarmaka gikk ned, pårørende ble mer tilfredse og sykefraværet blant ansatte gikk ned. Pasienter det før av og til var behov for tre personer for å stelle, kan stelles av én person. Bruk av sang og musikk skaper også en annen forståelse og gir relasjoner mellom beboere og ansatte en ny kvalitet.

Når vi møter atferd med nysgjerrighet i stedet for medisin, åpner vi for bedre omsorg. Likevel brukes psykofarmaka hyppig, til tross for liten eller ingen effekt og høy risiko for bivirkninger hos eldre.

Atferd som språk

Etter hvert som demenssykdommen progredierer, blir det vanskeligere å uttrykke behov og ønsker. Atferds- og psykologiske symptomer (APSD) er ofte assosiert med udekkede fysiske og/eller psykologiske behov. 70-75 prosent av demenspasienter vil i løpet av sykdomsforløpet oppleve APSD, og kan uttrykkes gjennom uro, aggresjon, roping eller vandring.

En snarvei med høy pris

80 prosent av sykehjemsbeboere har demens, og 60 prosent står på minst én type psykofarmaka til tross for liten eller ingen dokumentert effekt. Risikoen for alvorlige bivirkninger er høy, særlig hos eldre, og omfatter økt risiko for slag, svimmelhet, delirium, obstipasjon, forverret kognisjon, motorisk stivhet og redusert appetitt. Hos personer med demens er økt fallfare og forstyrret søvn godt dokumentert.

Derfor må vi løfte blikket og spørre hvordan vi kan sikre at sårbare eldre får tryggheten, forståelsen og tilstedeværelsen de trenger.

Å møte personen

Personsentrert omsorg bidrar til en meningsfull hverdag tilpasset den enkelte. Målet er å skape tillit og trygghet hos personen med demens. Gjennom å arbeide personsentrert er det lettere å velge miljøtiltak.

Musikkterapi er et av de mest lovende tiltakene for å dempe uro og engstelse og forbedre livskvalitet. For at musikkterapien skal ha effekt må den ta utgangspunkt i livshistorie, preferanser og behov. I en travel hverdag kan det være krevende å få startet og fulgt opp miljøtiltak. Men gevinsten kan sees i økt livskvalitet og trygghet, og et roligere arbeidsmiljø preget av mer forutsigbarhet.

Gundersons fem miljøterapeutiske prinsipper speiler kjernen i personsentrert omsorg: trygghet, støtte, struktur, engasjement og bekreftelse. Slik blir modellen en praktisk måte å omsette personsentrerte verdier til handling. Sammen med personsentrert omsorg skaper den et strukturert omsorgsmiljø.

Veien videre

Psykofarmaka vil alltid ha en plass når det er nødvendig og faglig begrunnet, men i de fleste tilfeller finnes det bedre alternativer. Politikerne blir nødt til å muliggjøre arbeid ut ifra demensplanen.  Lederne må legge til rette for kompetanseheving på området. Vår oppgave som helsepersonell er å være nysgjerrige på bankmannen og alle de andre menneskene med demens vi møter, slik at valgene vi tar om behandling faktisk er det beste for personen- nå og i fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter