Kreftstrategien: Syntetiske data kan være en trygg snarvei

Tenk deg at du nettopp har fått en kreftdiagnose. Du er redd, du har mange spørsmål, og du håper at legene har tilgang til den beste kunnskapen og teknologien som finnes. Hva om kunstig intelligens (KI) kunne hjelpe legene med å stille en mer presis diagnose, velge riktig behandling og følge deg opp tettere – alt basert på erfaringer fra tusenvis av pasientforløp?

KI kan gi bedre kreftbehandling – men mangler data

KI har potensial til å forbedre kreftbehandling ved å støtte leger i å ta bedre beslutninger. Men for at KI skal fungere godt, trenger den store mengder data å lære av. I dag er det vanskelig å få tilgang til slike helsedata, både på grunn av personvern og praktiske og økonomiske barrierer. Det betyr at utviklingen av bedre diagnostikk og behandling går saktere – og det taper pasientene på.

Raskere og tryggere

Syntetiske data er kunstig genererte data som etterligner virkelige pasientdata, uten å være knyttet til ekte personer. De kan brukes til å utvikle og teste KI-verktøy uten å krenke personvernet. For pasienter betyr dette at nye løsninger kan utvikles raskere og tryggere.

Eksempler på hva dette kan bety i praksis:

• Tidligere oppdagelse av kreft: Syntetiske data kan brukes til å trene KI-verktøy for screening, som kan oppdage kreft tidligere – noe som kan redde liv.
• Bedre behandling for sjeldne diagnoser: Ved sjeldne kreftformer, som barnekreft, finnes det ofte for lite data. Her kan syntetiske data gi et bedre grunnlag for å utvikle nye behandlingsmetoder.
• Mer sømløse pasientforløp: Helseforetak kan bruke syntetiske data til å forbedre logistikken i pasientbehandlingen, slik at du som pasient slipper unødvendig venting og dårlig koordinering.

Kan vi stole på syntetiske data?

For at syntetiske data skal være nyttige og trygge, må vi stille krav til kvalitet og sikkerhet. Basert på vår forskning og våre erfaringer foreslår vi fire prinsipper for slike datasett:

1. Representativitet: Dataene må ligne på virkelige pasientdata og testes grundig.
2. Personvern: De må ikke kunne spores tilbake til ekte personer.
3. Rettferdighet og åpenhet: Vi må unngå at skjevheter i virkelige data forsterkes.
4. Bærekraft: Energibruk må dokumenteres og må ha målsettinger om så lavt karbonavtrykk som mulig.

Et tydelig ansvar for myndighetene

Hvis vi skal lykkes med å ta i bruk syntetiske data på en trygg og effektiv måte, må myndighetene ta en mer aktiv rolle. Dette gjelder særlig Nye Metoder som ledes av de fire regionale helseforetakene, Direktoratet for medisinske produkter, Norsk helsenett og Helsedirektoratet.

Vi trenger klare retningslinjer og standarder for hvordan slike data skal genereres og brukes. Dette handler ikke bare om teknologi – det handler om å gi pasienter bedre og mer rettferdig behandling.

Vi kan bidra med fagkunnskap og innsikt i hvordan syntetiske data genereres, hvordan kvaliteten sikres gjennom etablerte prosesser, samt hvordan pasientperspektivet ivaretas ved bruk av syntetiske data i kreftomsorgen.

Men da trenger vi at myndighetene viser vei.

Ingen oppgitte interessekonflikter