KRISESTEMNING: – Det blir litt krisestemning på barneavdelingene hvert år, der man omorganiserer og gjør ganske mange grep for å få det til å gå rundt, sier Håvard Ove Skjerven, overlege ved barneavdeling for allergi- og lungesykdommer ved OUS. Foto: Tone Herregården.
KRISESTEMNING: – Det blir litt krisestemning på barneavdelingene hvert år, der man omorganiserer og gjør ganske mange grep for å få det til å gå rundt, sier Håvard Ove Skjerven, overlege ved barneavdeling for allergi- og lungesykdommer ved OUS. Foto: Tone Herregården.

– Byrden av RS-viruset overgår alle andre infeksjonssykdommer hos barn

Hver vinter er barneavdelingene fulle av RS-syke spedbarn. Overlege Håvard Ove Skjerven vil ikke slå fast at vaksinering av gravide er løsningen, men peker på fordelene. 

Publisert

Nå i starten av februar opplever mange sykehus fulle barneavdelinger, der en stor andel av barna er smittet med RS-viruset. 

NRK skriver om fulle barneavdelinger på blant annet Ullevål sykehus og Sykehuset Telemark. 

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) vil rundt to prosent av alle barn være i kontakt med sykehus på grunn av en RS-virusinfeksjon i løpet av sitt første leveår.

Overlege ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål og ved klinisk forskningspost for barn, Håvard Ove Skjerven, har jobbet mye med RS-syke barn.

Fra desember til april er RS-viruset den vanligste årsaken til akutte innleggelser på sykehus for barn i Norge.

– Det blir litt krisestemning på barneavdelingene hvert år, der man omorganiserer og gjør ganske mange grep for å få det til å gå rundt. For eksempel tas det i bruk rom som man ellers ikke bruker til infeksjonspasienter. Det er vanlig å sette inn et ekstra vaktsjikt med leger, og i perioder må man redusere elektive prosedyrer, sier Skjerven.

Han forteller at barnemottaket ved Ullevål anslagsvis tar imot mellom 400 og 500 barn med RS-virus hvert år. Gjennomsnittsalderen på barna er seks måneder. 

– Det er ganske krevende. Og så blir jo personalet smittet, selv om man prøver å beskytte seg så godt man kan, sier Skjerven. 

Kan vaksinere gravide

Det er ingen medikamentell behandling som hjelper.

– Det vi kan gjøre, er å gi væske og ernæringsstøtte, vanligvis gjennom en sonde i magesekken, samt oksygen og pustestøtte. Rundt ti prosent av dem som blir lagt inn, har behov for en form for mekanisk pustehjelp, vanligvis CPAP, sa Skjerven nylig under et foredrag på DM Arena – Vaksine, et arrangement i regi av Dagens Medisin. 

RS-virus, respiratorisk syncytialt virus

Den globale sykdombyrden er stor.  RS-virus førte til rundt 100.000 barnedødsfall på verdensbasis i 2019, ifølge en studie publisert i The Lancet.

Sykehusinnleggelser i Norge: 

2,2 prosent av alle barn under ett år.

0,7 prosent av alle barn mellom 1 og 2 år.

Median alder: Seks måneder. 

Under innleggelse i Norge:

0,3 prosent dødelighet.

6 prosent behandles med non-invasiv ventilasjon.

2 prosent i respirator.

Kilde: Håvard Ove Skjerven

Det siste året har to nye vaksiner kommet til, Abrysvo og Arexvy. Det er vaksiner som gis til voksne i alderen 60 år og eldre.

Abrysvo er i tillegg indisert for gravide mellom gestasjonsuke 24 og 36, for å beskytte barnet de første seks månedene. 

Skjerven viser til en studie publisert i tidsskriftet New England Journal Of Medicine, som fant at vaksinering av gravide gir betydelig reduksjon i sykehusinnleggelser av barna. Tre måneder etter fødsel var det 68 prosent færre sykehusinnleggelser med RS-virus blant barna med vaksinert mor, og 50 prosent reduksjon samlet sett i første leveår.

– Jeg er ikke helseøkonom, så jeg skal ikke gå inn på kalde beregninger om det lønner seg eller ikke. Men det er klart at byrden av RS-infeksjoner hos barn overgår alle andre nåværende infeksjonssykdommer på barneavdelingen. Det er det ingen tvil om. Det er dessverre den største belastningen på barneavdelinger, sa Skjerven. 

At det er så små barn som blir innlagt på grunn av RS-virus, gjør at tiltak som ordinær vaksinasjon av barnet er vanskelig. Mødrene bør vaksineres mellom uke 24 og 36, helst mellom uke 30 og 36. 

– Effektstudiene både på maternell vaksine og på langtidsvirkende antistoff er gode, og det ser ut som det er trygt. Så det er et kostnadsspørsmål, til syvende og sist.

Nytt forebyggende middel for risikogrupper

Det eksisterer to legemidler som gis forebyggende for barn i risikogrupper, og gis fra fødselen av i RS-virussesongen for å gi beskyttelse. Et av dem er nytt. 

Palivizumab har vært brukt som profylaktisk behandling til særlig utsatte barn i rundt 20 år, ifølge FHI. Det må gis en gang i måneden og forhindrer tilfeller av sykehusinnleggelse, men det er ikke dokumentert redusert dødelighet. 

Et nytt monoklonalt antistoff, nirsevimab, ble godkjent for bruk i Europa i 2023, men er foreløpig ikke markedsført i Norge. Nirsevimab har lang virketid, og må bare gis en gang i RS-virussesongen. FHI skriver på sine nettsider at dersom nirsevimab blir tilgjengelig, vil de av praktiske årsaker anbefale at nirsevimab velges fremfor palivizuamb, med forbehold om pris. 

– For nirsevimab ble det påvist en betydelig effekt hos premature barn sammenlignet med palivizumab. Etter hvert finnes det dokumentasjon på god effekt både hos de som ikke er så premature, samt fullbårne også, sa Skjerven, og refererte blant annet til en studie som viste til 80 prosent reduksjon i sykehusinnleggelser.

Dødelighet 

I USA anslår National Foundation of Infectious Diseases at RS-viruset fører til mellom 58.000 og 80.000 sykehusinnleggelser og mellom 100 og 300 dødsfall blant barn under fem år hvert år. 

I Norge er det 0,3 prosent dødelighet blant barn som blir innlagt med RS-virus.

– Det er jo svært få som dør, men det hender. Det kan være barn helt uten underliggende risikofaktor, men det er veldig sjelden, selv om det også forekommer, sier Skjerven.

Barn med nevromuskulær sykdom er spesielt utsatt. Det trenger ikke være erkjent ved fødsel, og dermed får de ikke noen medikamentell beskyttelse i forkant av RS-virussesongen.

De barna som har en underliggende alvorlig sykdom, har spesielt økt risiko, selv om de får forebyggende behandling. Blant dem er barn som er født veldig for tidlig og har en bronkopulmonal dysplasi. Disse barna får forebyggende behandling. 

Interessekonflikter: Skjerven opplyser at han har vært Primary investigator for MSD og  hos Sanofi i advisory board for nirsevimab, langtidsvirkende antistoff.

 

Powered by Labrador CMS