Kaare Harald Bønaa

PCI-saken i Bodø kan ikke styres fra Oslo

Det er i praksis et farvel til ideen om et felles nordnorsk universitetssykehus.

Publisert

I et innlegg i Dagens Medisin 6. mai skriver overlegene Kjellmo, Bjørnstad og Hovland ved Nordlandssykehuset Bodø at jeg tidligere har jobbet ved Hjertemedisinsk avd. ved UNN og UiT.

Suksesshistorien kommer i avisene, ikke komplikasjonene.

Dette er korrekt. Legene i Bodø mener dette burde vært nevnt i min kronikk som en mulig interessekonflikt. Jeg burde nok nevnt det. Men jeg har i så fall også andre habilitetsutfordringer.

Et felles nordnorsk universitetssykehus

For jeg har ikke bare jobbet ved Universitetssykehuset i Tromsø. I flere år arbeidet jeg ved Nordlandssykehuset Bodø og Sandnessjøen sykehus. Jeg har hatt praksis ved Lofoten sykehus og Rana sykehus, og jeg har arbeidet som kommunelege i Lurøy, på Værøy og Røst, og i Lyngen. Jeg er Helgelending og har røtter i Finnmark. Jeg har med andre ord mange interesser i PCI-saken. Disse interessene er basert på tilhørighet til landsdelen, erfaring fra helsetjenesten, og et ønske om at Nord Norge skal ha et godt hjertemedisinsk behandlingstilbud som er likeverdig med resten av landet.

Jeg er redd dette står i fare når Nordlandssykehuset heller vil styres faglig fra Oslo enn fra Tromsø. Det er i praksis et farvel til ideen om et felles nordnorsk universitetssykehus.

Dette er en viktig grunn til at jeg har tatt ordet i debatten om PCI i Bodø.

Medikamenter kontra PCI

Et annet sterkt motiv for å mene noe i denne saken, er basert på mitt arbeid som forsker og lege og erfaring med PCI-behandling av hjerteinfarktpasienter i mange år.

Da PCI ble tatt i bruk for over 25 år siden, trodde mange at PCI var løsningen for langt flere pasienter enn hva som er tilfellet. Dette gjelder både i den akutte behandlingen av hjerteinfarkt og ved behandling av kroniske plager (angina pectoris).

I henhold til de europeiske retningslinjer for behandling av alvorlig hjerteinfarkt er det en målsetting ved valg av PCI at den tette hjerteåren skal åpnes innen 90 minutter. Siden det tar tid fra pasienten kommer frem til sykehuset og til åren åpnes, innebærer disse retningslinjene at PCI anbefales dersom reisetiden til PCI sykehuset er under 60 minutter. Men når man sammenligner pasienter som blir behandlet med PCI i henhold til retningslinjene med de som får medikamenter, viser det seg at det går like godt, eller bedre, med de som får medikamenter som med de som blir behandlet med PCI.

Lavere dødelighet

En norsk studie av 4000 pasienter fra Østlandsområdet som hadde store hjerteinfarkt, viste at dødelighet de første 8 år etter hjerteinfarkt var 28 prosent lavere blant de som fikk medikamenter hjemme eller i ambulansen sammenlignet med de som ble behandlet med PCI på Ullevål sykehus. En studie fra Midt-Norge fant ingen forskjell i 30-dagers dødelighet mellom medikamentgruppen og PCI-gruppen.

En forskningsartikkel basert på data fra Norsk hjerteinfarktregister som ble publisert i 2021 viste like god effekt på død og risiko for nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag når man sammenlignet de som fikk medikamenter med de som ble behandlet med PCI i henhold til retningslinjene. Pasienter som ble behandlet med PCI etter anbefalt tid, hadde derimot høyere risiko enn de som fikk medikamenter.

Den viktigste årsaken til de gode resultatene med medikamenter, er at pasientene som behandles hjemme eller i ambulansen, får åpnet åren langt tidligere enn de som får åpnet åren etter å ha blitt transportert til et sykehus der det blir utført PCI. Når åren blir åpnet tidligere, blir skaden på hjertemuskelen mindre. Dette er sannsynligvis forklaringen på at det nå viser seg at medikamenter gir mindre risiko for alvorlig pumpesvikt (kardiogent sjokk) og hjertesvikt enn PCI.

Ikke annenrangs behandling

Det var derfor med sorg og vantro jeg leste en nyhetsartikkel i Avisa Nordland den 18.4.24 med overskriften: «Full enighet: - Vi skal ikke finne oss i å bli behandlet som annenrangs pasienter». Av artikkelen fremgår det at fylkestinget i Nordland har fattet et enstemmig vedtak om full støtte til fortsatt PCI i Bodø etter å ha blitt orientert om medikamentmetoden og PCI-metoden av en overlege ved Nordlandssykehuset Bodø. En av politikerne uttalte: «Vi skal ikke finne oss i å bli behandlet som annenrangs pasienter når alvorlig og akutt sykdom truer».

Jeg skjønner godt vedtaket gitt de premisser fylkespolitikerne fikk seg forelagt. Det er bare det at medikamentmetoden ikke er en annenrangs behandling. Medikamenter gitt tidlig har minst like god effekt som PCI.

Det er riktig, som det er påpekt i denne debatten, at ikke alle pasienter kan behandles med medikamenter, og at medikamenter ikke virker hos alle. Men heller ikke PCI gir et godt resultat hos alle pasienter. Av og til må man bruke lang tid på å åpne åren, av og til klarer man bare å åpne den litt, og av og til tettes åren igjen fordi utstyret man bruker for å gjøre PCI fører til at blodproppen løsner og fører til ny tilstopping av hjerteåren.

Og åpning av kronisk tette blodårer med PCI kan være forbundet med betydelig risiko for komplikasjoner. Suksesshistorien kommer i avisene, ikke komplikasjonene.

Poenget her er at medikamenter ikke er annenrangs behandling og at PCI ikke løser alle problemer ved hjerteinfarkt og kronisk kransåresykdom.

Feilaktig bruk av data

Det var viktig for meg å gi politikerne i Nordland et mer balansert syn på hva som foreligger av vitenskapelig basert kunnskap om PCI.

Den tredje årsaken til at jeg tok ordet i debatten, var at jeg ble oppmerksom på at flere debattinnlegg feilaktig brukte data fra hjerteinfarktregisteret som støtte for PCI i Bodø.

Et innlegg i Nordnorsk debatt den 22.4.24 bærer tittelen «Blir pasientens hjerter tapere mot professorenes publikasjoner». Tittelen gir inntrykk av at professorer bryr seg om publikasjoner og ikke om pasienter. Dette er en uhyrlig antydning fordi den bidrar til å så tvil om forskeres redelighet. Innlegget er skrevet av SP-politiker Siv Mossleth som er medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun skriver at «PCI-tilbudet i Bodø må for pasientenes skyld ikke vingeklippes, men utvides til å være åpent 24/7». Innlegget inneholder to figurer som angivelig skal underbygge hennes påstand.

Den ene figuren er fra Hjerteinfarktregisteret og viser at andel pasienter med mindre alvorlige hjerteinfarkt som er blitt undersøkt med kransårerøntgen innen 72 timer har økt noe mer ved Helgelandssykehuset enn landsgjennomsnittet. Men økningen startet 5 år før man kom i gang med PCI i Bodø og kan selvfølgelig ikke tas til inntekt for PCI i Bodø.

I tillegg publiserer Mossleth i sitt innlegg en figur fra en forskningsartikkel som er basert på data fra hjerteinfarktregisteret der flere medarbeidere ved hjerteinfarktregisteret er medforfattere. Mossleth har publisert figuren uten å spørre om tillatelse. Men det viktigste poenget her er at artikkelen konkluderer med at flere pasienter med alvorlig hjerteinfarkt bør behandles med medikamenter, og at færre bør få PCI. Altså ingen støtte til PCI i Bodø. Tvert imot.

Både oppslaget om at PCI er annenrangs behandling og Mossleth sitt innlegg er eksempler der man etter min vurdering delegitimerer vitenskapelig basert kunnskap og trekker faglige vurderinger i tvil.

Underkommunisert overdødelighet

Den fjerde årsaken til at jeg tar ordet i debatten, er at overdødeligheten av hjerteinfarkt ved Nordlandssykehuset som ble rapportert av hjerteinfarktregisteret etter min vurdering er underkommunisert av ekspertgruppen og i debatten etter at ekspertgruppen fremla sin rapport. Overdødeligheten ble elefanten i rommet som ingen snakket om.

Kjellmo, Bjørnstad og Hovland skriver at det er en risiko for at tilfeldig variasjon påvirker resultatene hvis man sammenligner endringer fra år til år. Nettopp derfor beregnet vi dødelighet over en periode på nesten tre og et halvt år før oppstart og like lenge etter oppstart med PCI i Bodø. I denne perioden økte dødelighet med 33 prosent ved Nordlandssykehuset mens dødelighet gikk ned med 12 prosent i resten av Helse Nord. Tallene i hjerteinfarktregisterets rapport til ekspertutvalget er korrekte og inneholder alle hjerteinfarkt i regionen uten en øvre aldersgrense ved 85 år, slik registeret bruker ved utarbeidelse av kvalitetsindikatorer.

Faglige vurderinger må legges til grunn

Som leder av hjerteinfarktregisteret har jeg et ansvar for at data fra registeret brukes korrekt. Derfor sa jeg fra i media også i 2017 om feil bruk av registerets data i forkant av beslutningen om å opprette et PCI tilbud i Bodø.

Både da og nå uttaler jeg meg som privatperson og ikke på vegne av registeret. Dette burde jeg ha gjort oppmerksom på og det beklager jeg.

Mitt hovedanliggende er at Helse Nord må legge faglige vurderinger til grunn for sin beslutning om det fortsatt skal utføres PCI i Bodø.

Fører PCI-virksomhet i Bodø til bedre helse for den nord norske befolkning? Jeg tror ikke det.

Vil det gagne det hjertemedisinske fagmiljø i landsdelen? Nei. Jeg tror snarere tvert imot. To mindre enheter som ikke kan samarbeide innebærer en svekkelse av det hjertemedisinske behandlingstilbud i Nord Norge.

Skal Nordlandssykehuset styres faglig fra Oslo og ikke fra Tromsø i PCI-saken? Nei. For i så fall starter man på en reise hvor klokka skrus tilbake til 1960-tallet, før Stortinget besluttet å opprette et breddeuniversitet i landsdelen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS