Felles innsats for nyttige behandlinger

På Dagens Medisin Arena «Helsereform» var undertegnende invitert til å gi et oppspill til debatt om hvilke områder helsereformutvalget og politikken bør vie oppmerksomhet.

På overskriftsnivå var det følgende:

• Finansieringssystemet må understøtte god faglig praksis og digitalisering
• Data (ikke pasientene) må «reise»
• Helsetjenesten må tilby effektiv diagnostikk og behandling som er nyttig for pasientene

Som del av det siste poenget viste jeg også kort til 60-30-10-utfordringen i medisinen. Uttalelsen ga artikkelen OUS-sjefen: Vi bruker milliarder på behandling med lav nytte.

Viktige fagstemmer bidrar

I etterkant er det svært oppløftende hvordan ledende fagpersoner og en sentral pasientorganisasjon har bidratt i debatten.

Overlege og professor Ketil Størdal, tidligere talsperson for Legeforeningens «Gjør kloke valg»-satsing, og Stefán Hjørleifsson, fastlege og førsteamanuensis, har over år vist hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten bør gripe an utfordringene med unødvendige behandlinger.

I innlegget Overbehandling – hos oss? viser de til tre sentrale funn, sitert direkte her:

• «Mange ulike arbeid i tunge fagtidsskrift som NEJM, Lancet, BMJ og JAMA har underbygget at andelen unyttig behandling ligger på omkring 20 prosent».
• «OECD kom med en egen rapport i 2017, Tackling wasteful spending on health, der anslaget ligger på at minst 20 prosent av ressursene ikke gir noe tilbake».
• «Gjør kloke valg sendte i 2022 en spørreundersøkelse til alle Legeforeningens medlemmer og over 7000 av medlemmer svarte på undersøkelsen. Et spørsmål her er: «Hvor stor andel av utredning/behandling ved din arbeidsplass vil du anslå er overutredning/overbehandling?» Med alle forbehold om tolkning, Legeforeningens medlemmer anslår i overkant av 20 prosent».

«Kloke valg»-initiativet til Legeforeningen har fått gjenklang hos en rekke norske sykehus, også i OUS.

Pasientene er med

Det er ikke bare fagfolkene som ønsker å snu utviklingen. Pasientene er også med. Generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL påpeker følgende i innlegget Vi må våge å slutte med det som ikke virker:

«Debatten om 60–30–10 bør ikke ende i et spørsmål om hvorvidt et bestemt prosenttall gjelder i Norge. Den bør bli starten på en mer systematisk og datadrevet tilnærming til prioritering i klinisk praksis».

Faget som ressurs

Internt på OUS satser vi på kvalitetsregistre. Satsingene skjer lokalt, og eierskapet ligger hos fagfolk og ledere i avdelingene og klinikkene. De oppfordres til å stille seg spørsmål som: «Hva er kvalitet hos oss? Hva skal vi kjennetegnes av som fagmiljø?»

Dette arbeidet kan ikke bare ta utgangspunkt i økt ressursbruk. Vi trenger også kunnskap om hvilken diagnostikk og behandlinger som har lav verdi og i verste fall er skadelig for pasientene. Vi må derfor også stille spørsmål om «hvordan kan vi bruke ressursene der de trengs mest?»

Samarbeid med andre

Sammen med de fem andre universitetssykehusene i Norge arbeider OUS med tilsvarende utfordringer. Nordic University Hospital Alliance er vår nordiske paraply for samarbeid. Vi forsøker å bygge bro mellom universitetssykehusene her hjemme og i Norden.

Blant målene for dette arbeidet er det Fredriksen etterlyser: «en mer systematisk og datadrevet tilnærming til prioritering i klinisk praksis».

Gjennom erfaring fra disse arenaene opplever vi et sterkt engasjement og en vilje til å gå løs på utfordringene. Erkjennelsen er unison: I norsk og nordisk spesialisthelsetjenesten vet vi fortsatt for lite om kvaliteten på den behandlingen vi gir.

Utfordringene må møtes faglig, kunnskapsbasert og med intellektuell nysgjerrighet. Arbeidet vil kunne gi oss både beroligende og ubehagelige svar.

Veien videre

Man kan gjerne omtale «60-30-10»-utfordringen som en sjablongmessig tilnærming.

Ledende fagstemmer viser imidlertid – for alle praktiske formål – til det samme, overordnede (sjablongmessige) poenget: Om lag 20 prosent av behandlingene vi tilbyr pasientene våre er unødvendige. Kilden til tallet er altså de fire store medisinske tidsskriftene i verden, OECD og norske overleger.

Vi kan gjerne også ta anslaget ned til 10 eller 15 prosent. Det vil uansett være mye å arbeide med for alle som ønsker å bidra til bedre pasientbehandling og økt ressursutnyttelse.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nye kloke valg om ADHD og søvnproblemer: – Kan bidra til å unngå unødvendig medisinering