Ingen sømløs helsetjeneste uten data, diagnostikk og bioingeniører

Jeg har representert NITO i referansegruppen til Helsereformutvalget, og mye av det NITO har spilt inn, kan vi se spor av i NOU 2026:12 Én helsetjeneste. Likevel mangler noe grunnleggende: Laboratorier, IKT og medisinsk-teknisk utstyr behandles som støttefunksjoner. De er premissleverandører for hele helsetjenesten. To av tre medisinske beslutninger bygger på et prøvesvar.

Skal reformen lykkes, må tre ting på plass.

For det første en digital grunnmur som virker. Utvalget vil ha deling av helsedata tilnærmet i sanntid, obligatoriske nasjonale standarder og en nasjonal plattform. Det er en riktig visjon. Men når nye sykehus bygget i 2025 fortsatt kjøper inn faks, sier det noe om avstanden mellom mål og virkelighet. Prøvesvar må følge pasienten mellom kommuner og sykehus. Det er ofte der forløpet stopper opp. Utvalget sier selv at teknologi bare gir gevinst hvis arbeidsprosessene endres. Da må fagfolkene som skal implementere, bruke og forvalte teknologien, være med før anskaffelsen, ikke etter. Og investeringer i laboratorier, IKT og utstyr må ikke tape mot driften i kampen om de samme pengene.

For det andre nok bioingeniører. Personellmangelen beskrives nesten bare med tall for sykepleiere og helsefagarbeidere. Bioingeniørmangelen er undervurdert. Allerede i dag ansetter laboratorier personell uten autorisasjon fordi de ikke får tak i bioingeniører. Når utvalget åpner for mer oppgavedeling og profesjonsnøytrale takster, må riktig kompetanse, autorisasjon og forsvarlighet komme først. Uten bioingeniører stopper diagnostikken, og da stopper pasientbehandlingen. Rett kompetanse på rett plass gir trygg og riktig diagnostikk der pasienten er, og kan redusere overforbruket av laboratorieressurser.

For det tredje må diagnostikken inn der beslutningene tas. Det er bra at helsefellesskapene blir strategiske helseutvalg med plikt til å delta. Men laboratorietjenestene er ikke nevnt. Skal kommuner og sykehus planlegge pasientforløp sammen, må diagnostikken sitte rundt bordet fra start. Og får kommunene mer ansvar, må kompetanse, teknologi, diagnostikk og finansiering følge med. Ellers flytter vi bare oppgavene, ikke forutsetningene for å løse dem.

NITO er fornøyd med at rehabilitering skal bli en sentral del av nærhelsetjenestene. Med riktige hjelpemidler og riktig kompetanse kan flere mestre hverdagen og stå lenger i arbeid. Da henger det dårlig sammen at tilskuddet til ortopediske hjelpemidler ble kuttet med 18,2 millioner kroner i revidert budsjett for 2026.

NOU-en peker altså i riktig retning. Men diagnostikk, teknologi og fagfolkene som får det til å virke, må inn i reformens kjerne og ikke bli liggende i randsonen. Det vil NITO følge opp i høringen.

Ingen oppgitte interessekonflikter