Selger håp til sårbare pasienter

Etter TV-serien «Harald og sytepavene» i 2025 har sosiale medier blitt oversvømt av tilbydere som selger PRT-kurs og oppfølging. Prisen ligger ofte rundt 10 000 kroner per deltaker – til mennesker som allerede er desperate etter lindring, behandling og reell oppfølging. Pain Reprocessing Therapy (PRT) markedsføres nå ikke bare stort i sosiale medier, men potensialet fremstilles også på helseforetakene sine offisielle sider som et mulig paradigmeskifte innen smertebehandling.

Problemet for oss er ikke PRT som ny metode for tilnærming til smerteproblematikk. Problemet er at PRT presenteres som en dokumentert og troverdig løsning, uten solid bevis for effekt og uten avklaring av hvem metoden faktisk kan hjelpe.

Urovekkende

Grunnlaget for PRT hviler i stor grad på én amerikansk studie med pasienter som hadde relativt lav smertegrad. Likevel brukes metoden nå overfor pasienter med komplekse og alvorlige smertetilstander – uten tilstrekkelig kunnskap om effekt, risiko eller hvilke pasientgrupper behandlingen kan være relevant for.

Smerte er ikke ett fenomen som kan «løses» med én metode. Årsak, varighet, intensitet, nevrologisk skade, tilleggssykdommer og livssituasjon gir ulike sykdomsbilder og ulike behandlingsbehov. Det er vesentlig forskjell på to uker med moderate ryggsmerter og tretti år med CRPS, nevropatiske smerter eller andre alvorlige kroniske tilstander. Likevel fremstilles PRT som et generelt svar på ALL langvarig smerte. Det er faglig svakt – og etisk urovekkende.

I media, blant annet i NRK, er det uttalt at av PRT «blir alle bedre». Når helsepersonell uttaler seg om behandlingseffekt, må dette være tydelig forankret i dokumentert kunnskap. Er det virkelig faglig grunnlag for å hevde at «alle blir bedre»?

Helsemyndighetene er tause

Å love effekt reiser alvorlige spørsmål om helsepersonells etiske ansvar. Når behandling presenteres som virksom uten solid dokumentasjon, skapes falskt håp. Når pasienter samtidig betaler betydelige beløp for tilbud som fremstilles som effektive, beveger vi oss inn i en etisk gråsone.

Dette handler som sagt ikke om motstand mot nye ideer. Det handler om å beskytte pasienter mot at håp gjøres til handelsvare! Pasienter med langvarige smerter har i årevis vært nedprioritert, underbehandlet og gjenstand for betydelig stigma. Når ressurser flyttes mot metoder som ennå ikke er tilstrekkelig dokumentert, risikerer vi at etablerte tilbud svekkes – til fordel for tiltak som markedsføres mer enn de er vitenskapelig fundert. Vi trenger mer forskning, bedre behandling og et tydelig skille mellom dokumentert effekt, pågående forskning og kommersiell markedsføring. Også mennesker med langvarige smerter har rett på forsvarlig helsehjelp!

Det er påfallende at helsemyndighetene er tause når en behandling tilbys bredt til en sårbar pasientgruppe uten solid faglig grunnlag, og som gjør at vi pasienter nå maner til forsiktighet. Hadde dette vært et legemiddel eller et kosttilskudd, ville det blitt kalt villedende markedsføring. Når det gjelder smertepasienters liv, reagerer ingen.

Å selge eller tilby medisinsk behandling uten solid dokumentasjon er ikke innovasjon. Det er etisk problematisk praksis.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Slankemiddel mer enn halverte alkoholinntaket i ny studie