BETYDNINGSFULLT: For ungdommer vil det være av stor betydning å få behandling i noen kritiske år som en investering i en bedre fremtid, skriver Hege Kristiansen, Petur B. Juliusson, Johannes Rolin, Kasper Schei og Rønnaug A. Ødegård.

Fedmelegemidler til ungdom: La oss skrive blåresepter til de med størst behov

Norske barneleger har søkt individuell refusjon, men de aller fleste blir avvist på tross av at kriteriene er oppfylt.

Publisert

Pengesterke familier kan nå kjøpe dyre, effektive fedmelegemidler, mens andre ikke har råd (1). Barneleger står i en etisk skvis hvor vi ikke lenger kan gi riktig behandling til de med størst behov.

Ungdommer med alvorlig fedme tar den med seg inn i voksenlivet og kan måtte bære følgene livet ut. Ungdommene selv strever mest med de psykiske og sosiale plagene som fedmen gir, og de står i fare for å falle ut av utdanning og jobb. Mange får også livsstilssykdommer. Til nå har vi kun hatt mulighet til å tilby ungdommene og deres familier tverrfaglig levevanebehandling med kostholdsveiledning, fysisk aktivitet og mindre inaktivitet. Dette bedrer vektutviklingen hos over halvparten av pasientene, men den gjennomsnittlige effekten er beskjeden. Særlig har mange ungdommer hatt utilstrekkelig effekt. Heldigvis har dette nå endret seg; vi har virkningsfulle legemidler og to av dem er godkjent for bruk til ungdom i alderen 12-17 år i Norge.

Lite forskning på ungdom

Fedmelegemidler er vist å ha god effekt og er anbefalt i flere retningslinjer (2-4). Semaglutid gir f.eks. 15 prosent gjennomsnittlig reduksjon i BMI hos ungdom. I 2022 ble godkjenningen for refusjon på blå resept av fedmelegemidler trukket tilbake etter en metodevurdering med forskningsdata fra studier utelukkende på voksne. Legemiddelfirmaet hadde ikke sendt inn studier på barn og unge, slik at man ikke kunne vurdere denne gruppen. Dette er en kjent problemstilling – farmasøytisk industri forsker mindre på barn og unge pga. lavere økonomisk gevinst da de er få i antall (5).

Island og Østerrike dekker allerede disse medisinene til ungdommer.

Får avslag på individuell refusjon

Norsk barnelegeforening og Norsk forening for fedmeforskning hadde et møte med Helsedirektoratet og Helfo i 2023. Der opplevde vi å få støtte for vårt syn – at barn og unge skiller seg klart fra den voksne pasientgruppen som ble metodevurdert. Ungdommer skulle nå prioriteres til å få godkjent medikamentell behandling på individuell refusjon så lenge kriteriene var oppfylt: En aldersjustert BMI over 40 og minst én fedmerelatert følgetilstand, der også psykiske plager var vektlagt.

Hva har så skjedd? Norske barneleger har søkt individuell refusjon, men de aller fleste blir avvist på tross av at kriteriene er oppfylt. Da vi kontaktet Helsedirektoratet, svarte de at unntaksordningen kun skulle gjelde noen svært få pasienter. Alle skulle vurderes likt, dvs. veldig strengt, selv om ung alder skulle vektlegges. De opplyste om at kun 6 prosent av søknadene hos voksne godkjennes og skrev: «Vi beklager dersom vi har gitt et feilaktig inntrykk av unntaksordningens omfang for offentlig finansiering til barn og unge med sykelig fedme».

Dette betyr at vi ender opp med å anbefale, søke, og få avslag på et legemiddel som mange familier ikke har råd til. Behandlingen koster 15 000 – 35 000 NOK per år avhengig av hvilken dose som brukes. Familier med god råd kan kjøpe medisinen på hvit resept. Dette forsterker den eksisterende sosiale ulikheten i helse, som allerede er uttalt ved fedme.

Godt verktøy for endring av levevaner

Vi erfarer at medisinen virker. Ungdommene som har fått legemiddelet forteller at de for første gang klarer å følge rådene de får, og at det endelig er «stilt nok i hodet» til å kunne tenke på skole, venner, fysisk aktivitet og andre deler av livet – tankene om mat kommer i bakgrunnen. Mange av disse opplever for første gang effektiv normalisering av vekten. Barn og unge trenger ofte lavere dose av legemiddelet enn voksne. Det ser også ut til at en del av ungdommene kan trappe ned eller slutte helt med medisinen etter 1-3 år. Dette er et viktig aspekt når man skal vurdere om et legemiddel er kostnadseffektivt.

Levevaneveiledning er grunnpilaren i behandlingen når man starter med fedmelegemidler. Alle randomiserte studier på semaglutid omfatter også dette. Medikamentell behandling hos ungdom med alvorlig fedme bør derfor bare inngå som en del av helhetlig behandling av ungdommen og familien. Slikt sett gir det mening at fedmemedikamenter til ungdommer kun gis i spesialisthelsetjenesten, der man kan stille opp med et tverrfaglig tilbud. Kun barneleger bør kunne skrive resept på fedmemedikamenter til ungdom.

Den nye stortingsmeldingen om prioriteringer i helsetjenesten (6) kommer snart. Der åpner man opp for at også fremtidig funksjon kan inngå i metodevurderinger av legemidler. For ungdommer vil det være av stor betydning å få behandling i noen kritiske år som en investering i en bedre fremtid. Svenske tall viser at effektiv behandling av fedme hos barn og ungdom reduserer risiko for metabolske sykdommer, fedmekirurgi og dødelighet allerede i tidlig voksen alder (7). Island og Østerrike dekker allerede disse medisinene til ungdommer. Vi mener at det er en god investering for samfunnet å gi de få ungdommene som trenger det fedmelegemidler på individuell refusjon.

Johannes Rolin har mottatt foredragshonorar fra Novo Nordisk. Utover dette oppgis det ingen interessekonflikter. 

Referanser:

1. www.fhi.no/nyheter/2025/markant-okning-i-bruken-av-vektreduserende-legemidler

2. Rolin J, Ødegård RA, Amundsen VV et al. Medikamentell tilleggsbehandling for vektreduksjon hos ungdom med alvorlig fedme. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0540. [PubMed][CrossRef]

3. Skodvin VA, Lekhal S, Kommedal KG et al. Livsstilsbehandling av barn og ungdom med alvorlig fedme – resultater etter ett år. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.19.0682. [PubMed][CrossRef]

4. American Academy of Pediatrics. Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Treatment of Children and Adolescents With Obesity. https://www.aap.org/en/patient-care/institute-for-healthy-childhood-weight/clinical-practice-guideline-for-the-evaluation-and-treatment-of-pediatric-obesity/Lest 31.1.2023.

5. Chen Z, Li S, Zeng L et al. Accessibility of Medicines for Children: A Systematic Review. Front Pharmacol 2021; 12: 691606. [PubMed][CrossRef]

6. https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/tidligere-styrer-rad-og-utvalg/tre-ekspertgrupper-til-prioriteringsmeldingen/id3001717/

7. Putri RR, Danielsson P, Ekström N, et al. Effect of Pediatric Obesity Treatment on Long-Term Health. JAMA Pediatr. 2025;179(3):302–309. doi:10.1001/jamapediatrics.2024.5552

Powered by Labrador CMS