SELV-TESTING: Prosjektleder Sigrun Halvorsen forteller at det er relativt enkelt å ta utstyret i bruk, med et plaster som festes til kroppen og sensoren som festes til plasteret. Den kommuniserer så med en app på brukerens smarttelefon. Foto: Appsens

SELV-TESTING: Prosjektleder Sigrun Halvorsen forteller at det er relativt enkelt å ta utstyret i bruk, med et plaster som festes til kroppen og sensoren som festes til plasteret. Den kommuniserer så med en app på brukerens smarttelefon. Foto: Appsens

Etterlyser enda flere deltakere til rekordstor atrieflimmerstudie 

De har 5000 deltakere i studien, men trenger 15.000 til. Forskerne i NORSCREEN-studien har allerede funnet atrieflimmer hos en del av deltakerne. 

Publisert Sist oppdatert

Den norske studien NORSCREEN er finansiert av alle de fire regionale helseforetakene og skal kartlegge om påvisning av ikke-erkjent atrieflimmer kan redusere forekomsten av hjerneslag.

Undersøkelsen kan føre til at denne gruppen i Norge screenes for hjerteflimmer i fremtiden.

55.000 nordmenn er så langt invitert til å delta i studien via Helsenorge.no. Målet er at 20.000 skal si ja. Så langt er 5000 deltakere med.

– Dette er en av verdens største atrieflimmerstudier, og det blir den største studien som er utført heldigitalt på denne måten, med EKG-testing hjemme hos deltakerne selv, sier Jarle Jortveit, som er prosjektkoordinator for studien og overlege og forsker ved Sørlandet sykehus i Arendal.

Endepunktet for studien er å se om screening har effekt på forekomsten av hjerneslag. Resultatet av studien skal være klart om omtrent fem år.

Prosjektet er tildelt 19,7 millioner statlige kroner gjennom Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK).

– Det er en stor sum som vi er veldig takknemlige for, men selv om mye gjøres digitalt krever dette en del personalressurser, sier Jortveit. 

Avgjørende for om screening skal innføres

Professor ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Sigrun Halvorsen, er prosjektleder ved studiesenteret på Sørlandet sykehus. 

  – Vi gjør denne studien nettopp for å vise om det er noen hensikt i å screene alle i Norge over 65 år med tanke på atrieflimmer. Svaret på dette kan vi ikke gi før vi har resultatene av studien, sier Halvorsen.

Sigrun Halvorsen, professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved OUS.
Sigrun Halvorsen, professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved OUS.

Studien startet 1. september, og har på rekordtid fått inn over 5000 deltakere av de planlagte 20.000. Sigrun Halvorsen understreker at rekrutteringen ikke på noe vis går dårlig. 

– Vi synes at rekrutteringen til studien går veldig bra. 

Likevel ønsker de seg flere deltakere. 

– Det er positivt at så mange har meldt seg på kort tid, men prosentandelen er litt lav. For å være effektive i screeningen, ønsker vi å ha med flest mulig av de inviterte, sier Jortveit.

Oppdager deltakere med atrieflimmer

Rundt 100.000 personer i Norge har atrieflimmer, samtidig som atrieflimmer er en viktig årsak til hjerneslag. Rundt ett av tre hjerneslag kan skyldes atrieflimmer.

– Mange har atrieflimmer uten å være klar over det, sier Jortveit.

Han mener derfor at de som deltar i studien får mye igjen for det.

– Den potensielle gevinsten for den enkelte pasient er muligheten til å oppdage atrieflimmer tidlig, og å starte forebyggende behandling. Atrieflimmer gir ikke alltid gir symptomer, sier Jortveit.

Deltakere har fått påvist atrieflimmer

Jarle Jortveit, overlege ved Sørlandet sykehus
Jarle Jortveit, overlege ved Sørlandet sykehus

Sensorene har allerede registrert episoder med atrieflimmer hos en del deltakere i studien. 

Disse pasientene blir kontaktet direkte, og blir bedt om å kontakte fastlegen sin for videre oppfølging. Foreløpig har NORSCREEN-forskerne ikke tall på disse.

– Når vi går gjennom disse registreringene i etterkant, vil vi se disse episodene og gi pasientene beskjed dersom vi påviser atrieflimmer. Jeg kan ikke si nøyaktig hvor mange som er fanget opp enda, da det er en del av studien. Men det er en god del, sier Halvorsen.

Studien foregår ved hjelp av en hjertesensor, et medtech-produkt ved navn ECG24, utviklet på Sørlandet og testet ut i en pilotstudie. 

Denne sensoren blir sendt i posten til deltakerne i studien, som fester den til kroppen som et plaster. Der sitter den fast og overvåker hjerterytmen kontinuerlig med EKG i cirka seks dager før den faller av.

På den måten kan hjerteflimmer fanges opp, uten et fysisk møte. 

Godt voksne deltakere 

20.000 personer er invitert til å delta, etter trekning i Folkeregisteret. Kriteriene for å velges ut er enten at de er over 75 år, eller over 65 år med en ekstra risikofaktor, som høyt blodtrykk, hjerte-kar-problemer eller diabetes. 

Personer som har pacemaker eller hjerteflimmer fra før, kan ikke delta. 

Halvparten av deltakerne blir trukket ut til å bruke sensorene, mens den andre halvparten ikke gjør det.

– Vi gjennomfører en randomisert studie med samme inklusjonskriterier for å sikre likhet mellom gruppene. De som havner i kontrollgruppen er også viktige for sammenligningen, understreker Halvorsen.

Invitasjonen kommer via Helsenorge.no. Deltakerne må ha smarttelefon, og de må kunne bruke den. Jortveit har ikke inntrykk av at lav digital kompetanse er noen hindring. Gjennomsnittsalderen for de påmeldte er 73 år. 

– Vi så i pilotstudien at deltakerne likte den digitale tilnærmingen. Trolig har koronapandemien en innvirkning på dette, fordi man logget inn på Helsenorge med BankID for å sjekke prøvesvar.

European Society of Cardiology anbefaler screening. Forskning på området spriker imidlertid i spørsmålet om det lønner seg i et samfunnsperspektiv, forteller Jortveit. 

– Derfor er det behov for en ny studie, en norsk studie med flere deltakere, sier Jortveit. 

Powered by Labrador CMS