FORSKET PÅ BIRKENDELTAKERE: Marius Myrstad er overlege og forsker ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus og har sett på atrieflimmer hos Birken-deltakere.
FORSKET PÅ BIRKENDELTAKERE: Marius Myrstad er overlege og forsker ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus og har sett på atrieflimmer hos Birken-deltakere.

Ny studie: – Det vi har funnet, er en paradoksal sammenheng mellom trening og atrieflimmer.

Kvinner som har trent mye og i minst 30 år har langt høyere risiko for atrieflimmer enn kvinner som ikke trener, viser ny studie fra forskningsprosjektet Birkebeiner aldringsstudien. 

Publisert Sist oppdatert

Birkebeiner aldringsstudien er et forskningsprosjekt som studerer deltakere i Birkebeinerrennet som er 65 år og eldre. Delstudien Atrial Fibrillation in Female Cross-Country Skiers: The Birkebeiner Study har sett på kvinner over 65 år, til sammen 46 personer, som hadde fullført Birkebeinerrennet i 2009/2010. Rennet er 54 kilometer langt, med en krevende løype.

Marius Myrstad er overlege og forsker ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus. Han og kollega Anette Hylen Ranhoff og de andre forskerne i Birkebeinerstudien undersøkte sammenhengen mellom trening og atrieflimmer i to ulike grupper av kvinnelige birkebeinere.

De har konkludert med at kvinnelige Birkebeinere trolig har høyere forekomst av atrieflimmer enn jevnaldrende ikke-birkebeinere. Det ser likevel ut til å være lavere forekomst av atrieflimmer blant kvinnelige birkebeinere enn blant mannlige.

– Det vi har funnet, er en paradoksal sammenheng mellom trening og atrieflimmer. Det ser ut til at for de aller fleste i befolkningen kan regelmessig fysisk aktivitet redusere risikoen for atrieflimmer, akkurat som for mange andre sykdommer.

Mest kunnskap om menn

Birkebeinerstudien har så langt publisert mest om menn.

Den første artikkelen om birkebeinerdeltakere ble publisert i 2014. Da gjorde de en tverrsnittstudie der mannlige deltakere i Birken ble sammenlignet med jevnaldrende fra befolkningen ellers som var mindre aktive. Hovedfunnene var at selv om birkebeinerne hadde få av de etablerte risikofaktorene for atrieflimmer, som høyt blodtrykk, hadde de likevel høy forekomst av atrieflimmer.

Marius Myrstad, overlege og forsker ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus.
Marius Myrstad, overlege og forsker ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus.

I Birkebeiner aldringsstudien er disse mennene nå fulgt opp i ti år. Nesten 30 prosent av de mannlige deltakerne i Birken utviklet atrieflimmer. Risikoen for atrieflimmer var nesten dobbelt så høy blant disse som i den mindre aktive generelle befolkningen.

– Dessverre har kvinner vært veldig underrepresentert i hjerteforskning generelt, men ikke minst i forskning som har vært opptatt av hjertehelse hos spesielt aktive har kvinner vært ekskludert, sier Myrstad.

Noe av årsaken til at kvinner ikke har blitt forsket på, er at det er færre kvinner i kategorien supermosjonister over flere tiår, blant annet fordi kvinner tidligere ikke fikk lov til å delta i tøffe mosjonistkonkurranser som nettopp Birkebeineren og Vasaloppet. Kvinner fikk delta i Birken første gang i 1976. 

– Det er færre kvinner som har vært eksponert for så hard trening over veldig mange år, sier Myrstad.

46 birkendeltakere

Myrstad og hans kolleger har tatt utgangspunkt i 46 kvinner som deltok i Birken i 2009 eller 2010. Disse kvinnene har de fulgt over ti år, og i fjor kunne de publisere studien som viste at kvinner som trener hardt har høyere risiko for atieflimmer, på samme måte som mennene de forsket på.

Artikkelen om de mannlige deltakerne som ble fulgt i ti år ble publisert i 2022. Disse var over 65 år i 2009 eller 2010, og er nå godt voksne. Over de ti årene hadde den kumulative prevalensen av atrieflimmer økt til nesten 30 prosent. Hos jevnaldrende menn i befolkningen ellers var andelen 17,8 prosent. Det er en signifikant forskjell.

Hos kvinner var andelen med atrieflimmer lavere både blant gruppen som trente mye og hos kontrollgruppen som ikke trente så mye. Forskjellen mellom de to gruppene var ikke statistisk signifikant, men Birkebeiner-kvinnene hadde minst like høy forekomst av atrieflimmer som jevnaldrende og mindre aktive kvinner. 

Akkurat som mennene var de friske, stort sett, og hadde lav forekomst av kardiovaskulære risikofaktorer. I løpet av ti år fant forskerne en kumulativ prevalens av atrieflimmer på 15,6 prosent hos Birken-kvinnene. Hos kvinnene som var like gamle, men mindre aktive, var risikoen 10,3 prosent. 

Fått mye oppmerksomhet

Det var ikke en statistisk signifikant forskjell. Resultatene har likevel fått mye oppmerksomhet, forteller Myrstad.

Han tror det kan skyldes at det er lite forskning på kvinner på dette området. 

– Selv om det ikke var statistisk signifikant, kan vi likevel si at det er en påfallende høy forekomst hos kvinnene, som ligner på den vi har funnet hos menn, sier Myrstad. 

Tallene totalt sett er lavere for kvinner enn for menn, slik at det kan se ut som risikoen er lavere for kvinner.

Akkurat hvor mye trening og hvor høy intensitet som eventuelt øker risikoen for atrieflimmer, har forskerne ikke funnet svaret på.

– Det vi vet, er at det gjelder en liten gruppe av befolkningen som stort sett er friske ellers og har trent mye som har en økt risiko.

I gang med ny studie

Nå er de i gang med en ny studie der de fortsatt holder på med å inkludere deltakere. Studien er en internasjonal multisenter randomisert kontrollert studie, ledet av Myrstad.

I studien skal de lete etter underliggende mekanismer som kan forklare sammenhengen mellom treningsmengde og atrieflimmer. Hovedmålet er at aktive personer som får påvist atrieflimmer skal får riktige råd om trening.

–  Tradisjonelt sett tror vi det har vært vanlig å anbefale å redusere treningsmengden og intensiteten ved atrieflimmer, men vi vet at dette ofte er personer som ønsker å fortsette å trene, sier Myrstad. 

Denne studien er en del av NEXAF, et nasjonalt initiativ som har som mål å øke kunnskap om trening hos personer med atrieflimmer.

I studien inkluderes deltakere i utholdenhetsidretter, inkludert både kvinnelige og mannlige supermosjonister, som trener utholdenhet minst fem timer i uka. De må ha fått påvist atrieflimmer med EKG, men må ikke ha høyt blodtrykk og ellers være friske.

Alle deltakerne i studien får implantert en hjerterytmemonitor under huden for kontinuerlig registrering av flimmerepisoder. Treningsmengde- og intensitet blir registrert med treningsklokker. 

Deltakerne randomiseres til å trene med høy eller noe lavere intensitet i en intervensjonsperiode på 16 uker og undersøkes med blant annet ultralyd av hjertet og testing av maksimalt oksygenopptak før og etter intervensjonen.

De inkluderer deltakere fra hele Norge, og undersøkelsene foregår enten på St. Olavs Hospital i Trondheim eller på Bærum sykehus.

Powered by Labrador CMS