To voksne personer avbildet i separate portretter side om side.
Styret i Helse Midt-Norge har tidligere i år vedtatt å styrke kunnskapsgrunnlaget og oppfølgingen av HMS-området, særlig knyttet til vold og trusler. Arbeidet med å identifisere beste praksis er i gang, og det er positivt. Samtidig må kunnskapen følges opp med konkrete tiltak, skriver Hilde Myren og Lindy Jarosch-von Schweder.

Vold og trusler mot ansatte må tas på større alvor

Ansattes sikkerhet må behandles med samme alvor som pasientsikkerhet. Ingen skal måtte gå på jobb med frykt for å bli utsatt for vold eller trusler.

Publisert

Ingen skal gå på jobb med bekymring for egen sikkerhet. Likevel viser både lokale og nasjonale tall at vold og trusler mot ansatte er et økende problem. Dette må få langt større oppmerksomhet i helsetjenesten.

Nylig ble resultatene fra medarbeiderundersøkelsen ForBedring lagt fram for styret i Helse Midt-Norge. Undersøkelsen viser at ansatte opplever godt samarbeid, sterke kollegiale fellesskap og nærværende ledelse. Samtidig avdekker den en alvorlig utfordring: vold og trusler mot ansatte.

Tall fra Helse Midt-Norges tertialrapport viser en bekymringsfull utvikling. Antall registrerte yrkesrelaterte skader har økt med 34 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Enda mer alvorlig er økningen i trusler om vold og voldsskader, som har økt med henholdsvis 47 og 77 prosent.

Dette er heller ikke et lokalt fenomen. Arbeidstilsynets statistikk viser den samme utviklingen nasjonalt, med en generell økning i varslede hendelser. Nesten halvparten av varslene kommer fra helse- og sosialtjenestene.

Betydelige konsekvenser

Bak tallene skjuler det seg ansatte som blir slått, sparket, spyttet på, utsatt for kvelertak eller truet med vold. Når medarbeiderundersøkelser, lokale HMS-data og nasjonale tall peker i samme retning, er det vanskelig å se dette som noe annet enn en alvorlig arbeidsmiljøutfordring.

Konsekvensene for den enkelte kan være betydelige. Vold og trusler kan føre til fysiske skader, men også til utrygghet, angst, søvnproblemer og redusert arbeidsevne. Arbeidstilsynet understreker at slike hendelser kan få alvorlige følger både fysisk, psykisk og sosialt.

Kunnskapen vi allerede har, må omsettes til handling. Det krever systematisk kartlegging, risikovurdering, opplæring og målrettede forebyggende tiltak. Arbeidsmiljø er ferskvare og må følges opp kontinuerlig.

Farlige holdninger

Mange ansatte peker samtidig på bemanning og organisering som sentrale faktorer i forebyggingen av vold og trusler. Når arbeidsbelastningen er høy og ressursene knappe, blir det mindre tid til observasjon, kommunikasjon og konfliktdempende arbeid. Godt HMS-arbeid handler derfor ikke bare om prosedyrer, men også om å organisere tjenestene slik at risiko kan håndteres på en forsvarlig måte.

Like viktig er det å gjøre opp med forestillingen om at vold og trusler er noe ansatte må tåle som en del av jobben. En slik holdning bidrar til å normalisere uakseptable hendelser og kan føre til underrapportering. Ingen skal kvie seg for å melde fra eller oppleve at reaksjonene deres blir bagatellisert. En sterk meldekultur er en forutsetning for å forstå risikoen og sette inn riktige tiltak.

Styret i Helse Midt-Norge har tidligere i år vedtatt å styrke kunnskapsgrunnlaget og oppfølgingen av HMS-området, særlig knyttet til vold og trusler. Arbeidet med å identifisere beste praksis er i gang, og det er positivt. Samtidig må kunnskapen følges opp med konkrete tiltak. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid, inkludert arbeid med vold og trusler, krever langsiktighet, systematikk og tydelig ledelsesforankring på alle nivå.

Ansattes sikkerhet må behandles med samme alvor som pasientsikkerhet. Ingen skal måtte gå på jobb med frykt for å bli utsatt for vold eller trusler. Selv om det arbeides med dette, viser utviklingen at dette krever forsterket innsats.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS