Hva er sammenhengen mellom fallende fødselstall og helse og helsetjenester?

Det kraftige fallet i fødselstall i Norge og andre vestlige land de siste 15 årene vekker bekymring. Fødselstallsutvalget leverte nylig sin NOU «Politikk for nye generasjoner» til regjeringen og har kartlagt årsaker bak dette fallet. Årsakene er mange og sammensatte, og en av utvalgets konklusjoner er at helse og helsetjenester kan være en viktig og litt oversett brikke.

Utvalgets utgangspunkt har vært at hensyn til foreldres og barns helse vurderes ved alle tiltak som har som mål å øke fødselstallene. Tiltak som kan bedre mødre- og/eller barnehelse, vil derfor kunne gi dobbel gevinst – bedre helse og flere barn.

Høy alder gir økt risiko

Et gjennomgangstema i utvalgets rapport har vært alder hos mor. I takt med at fødselstallene har falt de siste årene, har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende gått opp. I løpet av de siste 15 årene har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende økt med mer enn to år, til 30,4 år for kvinner og 32,3 år for menn i 2024. Evnen til å få barn reduseres gradvis med alderen. En høy førstefødealder kan derfor gjøre det utfordrende å få realisert ønsker om barn. Høyere alder hos mor øker også risiko for uheldige helseutfall for både mor og barn.

De mest kjente eksemplene er at høy alder for mor er assosiert med økt risiko for visse kromosomavvik og spontanabort. Høyere alder øker også sannsynligheten for at mødre harandre bakenforliggende sykdommer og risikofaktorer, som for eksempel overvekt og høyt blodtrykk, eller at hun utvikler svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning. Slike risikofaktorer og komplikasjoner øker igjen risikoen for å få et veksthemmet barn.

Økt behov for kompetanse

Stadig mer forskning viser at mors helse, både før og under svangerskapet, har en viktig  betydning for langsiktig helse både for mor og barn. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har dobbelt så høy risiko for senere hjerte-kar-sykdom. Barn som fødes med lav fødselsvekt har også økt risiko for sykdommer i voksenlivet. Utvalgets tiltaksforslag som retter seg mot at flere kvinner kan få barn noe tidligere, vil derfor ikke bare legge til rette for å få flere barn, men også bidra til bedre mødre- og nyfødthelse, samt bedre folkehelse på sikt.

Stadig flere av de fødende har kompliserende faktorer og trenger derfor forsterket oppfølging. Dette fører ikke bare til økt arbeidsmengden per svangerskap og fødsel, men også økt behov for kompetanse og bemanning ved fødeinstitusjonene. Dersom norske kvinner får sitt første barn noe tidligere enn i dag, vil det bidra til å minske presset på helsetjenestene ved at færre får et risikosvangerskap. Større kompleksitet i fødepopulasjonen fører også til et større behov for god medisinsk kartlegging ved den første svangerskapskontrollen, slik at gravide som har behov for ekstra oppfølging somatisk eller psykisk, identifiseres tidlig. Utvalget har derfor foreslått at Helsedirektoratet vurderer om første konsultasjon i svangerskapet som hovedregel bør gjøres hos fastlegen. Dette vil både sikre kontinuitet for den gravide, styrke den medisinske vurderingen av gravide, samtidig som det vil frigjøre jordmor - ressurser som for eksempel kan brukes til styrket oppfølging i barseltiden.

Økte ressurser vil gi viktig signal

Negative fødselsopplevelser kan føre til psykisk uhelse og vanskeliggjøre overgangen til foreldreskapet, og det reduserer sannsynligheten for å få et barn til. Mange oppgir belastningen for kvinner i forbindelse med graviditet og fødsel som en viktig grunn for ikke å få flere barn. Å sikre gode rammevilkår slik at vi kan gi god oppfølging i svangerskap, fødsel og barseltid er et kinderegg; det gir bedre helse, bedre fødselsopplevelser og stimulerer til å få flere barn. 

Å øke ressursene for helsearbeidere som jobber med gravide, fødende og barselkvinner sender også et viktig signal om at belastningen ved å bære frem og føde en ny borger ikke skal tilfalle mor/ familien alene, men samfunnet skal ivareta og beskytte mors helse fordi innsatsen også er viktig for samfunnet. «Takseringen» av en fødsel bør også ses i en slik kontekst, fordi prislappen som settes på innsatsen fra helsevesenet for at vi får friske barn og friske mødre, speiler verdien av dette for samfunnet.

Utvalget mener at man bør styrke bemanning og kompetanse i fødselsomsorgen gjennom å tilføre økte ressurser. Vi trenger at erfarne folk velger å bli i sykehusene. Innen fødselsomsorgen mener forfatterne det er en bekymringsfull utvikling at stadig færre unge leger søker seg til faget samtidig som det mangler politikk for å ivareta og beholde de aller mest erfarne legespesialistene. Erfarne fødselsoverleger i sykehus er «siste skanse» i fødselsomsorgen og kapasiteten til disse må derfor sikres. En vellykket politikk for å stabilisere og øke fødselstall i Norge innebærer at det også satses strategisk på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Ingen oppgitte interessekonflikter