PRAKTISK KUNNSKAP: Jeg må minne om samfunnsoppdraget knyttet til høyere utdannelse, som både er å gi kunnskap om og mulighet for forskning, men også opplæring i et praktisk ”håndverk”, skriver Anders Svare. Foto: NTB
PRAKTISK KUNNSKAP: Jeg må minne om samfunnsoppdraget knyttet til høyere utdannelse, som både er å gi kunnskap om og mulighet for forskning, men også opplæring i et praktisk ”håndverk”, skriver Anders Svare. Foto: NTB

Nedlatende om farmasiutdannelsen ved Nord Universitet

Jeg opplever at de lokalt utdannede, med god margin, holder samme gode standard som de andre.

Publisert Sist oppdatert
Anders Svare
Anders Svare

I Dagens Medisin 11. januar har Erik Poppe m. fl. et innlegg, skrevet i samband med en høringsuttalelse fra Apotekforeningen til NOU 2023 :4. I uttalelsen foreslår Apotekforeningen å gi apotekteknikere mulighet til å starte på bachelorstudium i farmasi. Det legges føringer for at dette tilbudet skal lokaliseres til Nord universitet i Namsos.

Erik Poppe m. fl. er mot dette, og de fremmer i innlegget en nedlatende holdning til farmasiutdanningen ved Nord universitet i Namsos. De hevder at den faglige kompetansen til studentene som tas opp til studiet i Namsos er svakere enn hos studentene som tas opp ved de andre studiestedene (det vil si i Tromsø, Bergen og Oslo). Videre hevdes det at NORD er et mindre attraktivt studiested enn Tromsø, Bergen og Oslo, og at kvaliteten på utdannelsen i Namsos ikke holder mål.

Flere grunner til lavere opptakskrav

Kompetansekravet for å komme inn på farmasistudiet ved ordinært opptak er ved alle utdanningsinstitusjonene ca. 50 studiepoeng. Lavest ligger Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT) med henholdsvis 48 og 49 studiepoeng, mens Bergen ligger høyest med 55. Men hovedårsaken til at kravet er lavest i Namsos, og at Namsos som studiested er mindre attraktivt, er at Namsos by er liten og med mindre fritidstilbud enn de andre studiestedene. Tilbudet av offentlig transport til og fra byen er også begrenset. En annen viktig faktor er at både UiB og UiO kan tilby en komplett bachelor- og masterutdannelse, mens Nord universitet kun har bachelorutdannelse.

Kvaliteten på farmasiutdanningen ved Nord universitet oppleves som god. Over 80 % av underviserne har PhD. De basale farmakologifagene dekkes både gjennom teori og praktisk laboratoriearbeid. Det foregår farmakologisk forskning. Nord universitet har også et godt samarbeid med Institutt for Farmasi ved NTNU, noe som styrker den akademiske siden av utdannelsen. Nylig har Nord universitet som første universitet i landet gjort legemiddelbruk i akvakultur til en obligatorisk del av studiet. Studenter utdannet ved Nord universitet rekrutteres både til apotek, offentlige stillinger og det private næringslivet.

God standard

Selv treffer jeg i mitt arbeid som lege ved Sykehuset Namsos farmasøyter utdannet på ulike steder. Jeg opplever at de lokalt utdannede – med god margin – holder samme gode standard som de andre.

Poppe m. fl. er bekymret for at kvaliteten på bachelorutdannelsen i farmasi er svekket ved Nord universitet og UiT. Spesielt gjelder dette den reint akademiske siden av utdannelsen. Jeg må da minne om samfunnsoppdraget knyttet til høyere utdannelse, som både er å gi kunnskap om og mulighet for forskning, men også opplæring i et praktisk ”håndverk”, her kunnskap om legemidler. Det er viktig at dette perspektivet ikke nedvurderes. I bakgrunnen lurer også prinsippspørsmålet om høyere utdanning skal lokaliseres til de store byene, eller om det skal tas distriktspolitiske hensyn. I denne sammenheng merker jeg meg at tre av de fire underskriverne i innlegget til Poppe m. fl. arbeider i store byer med masterløp i farmasi. Ikke uventet er det – etter underskrivernes mening – bare disse byene som har gode nok utdanningsløp.

Interessekonflikter: Innleggsforfatteren arbeider ved SH Namsos, som har samarbeid med Nord universitet, bl. a. med studenter i praksis ved sykehuset. Han har undervist ved Nord universitet og er gift med en student på farmasi Nord universitet.

Powered by Labrador CMS