TAPTE I RETTEN: Saken handlet om hvorvidt Farmasiets tidligere praksis med å levere legemidler til ulåste postkasser eller ved såkalt kontaktløs levering, der pakken leveres til avtalt et avtalt sted, er i strid med lovverket. Administrerende direktør Elisabeth Haug sier Farmasiet vurderer å anke saken.
TAPTE I RETTEN: Saken handlet om hvorvidt Farmasiets tidligere praksis med å levere legemidler til ulåste postkasser eller ved såkalt kontaktløs levering, der pakken leveres til avtalt et avtalt sted, er i strid med lovverket. Administrerende direktør Elisabeth Haug sier Farmasiet vurderer å anke saken.

Farmasiet tapte mot staten i retten

Ifølge retten sikrer ikke utlevering av legemidler til ulåst postkasse eller ved kontaktløs levering at legemidlene kommer til rett mottaker, slik utleveringsforskriften krever. 

Publisert Sist oppdatert

I mai i fjor ble det kjent at nettapoteket Farmasiet gikk til sak mot staten for å få kjent ugyldig et vedtak som innebar at de måtte endre sin praksis med utsending av legemidler. 

Nå foreligger dommen fra Hordaland tingrett. Retten finner at staten må frifinnes for de krav som Farmasiet har framsatt, og at det ikke er grunnlag for å holde staten erstatningsansvarlig overfor Farmasiet.

I dommen vises det til utleveringsforskriften § 11-1 og § 11-3: 

«Retten finner at det vil være i strid med begge bestemmelsene, om det tillates levering til ulåst postkasse, og om det tillates kontaktløs levering som beskrevet. Dette vil ikke «sikre» at legemidlene kommer til rett mottaker, eller gi «dokumentasjon» for at «rett person mottar» legemidlene», heter det i dommen. 

– Vi vil vurdere om saken skal ankes til lagmannsretten, sier Elisabeth Haug, administrerende direktør i Farmasiet, i en pressemelding.

Fikk pålegg om å endre praksis

Farmasiet hadde over tid sendt ut reseptfrie legemidler til kundene sine med posten, da apoteket i 2021 fikk pålegg om å endre praksis fra daværende Statens legemiddelverk, i dag Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

Ett av avvikene som ble avdekket under Legemiddelverkets tilsyn, handlet om sikring av dokumentasjon for rett mottaker av legemidlene, i tråd med utleveringsforskriften § 11-3. 

Firmaet klaget på vedtaket, men fikk ikke medhold. Apotekklagenemnda opprettholdt Legemiddelverkets vedtak i sitt vedtak fra februar 2023.

I etterkant av vedtaket var det dialog hvor Farmasiet bekreftet overfor Legemiddelverket at avvikene var rettet, men presiserte at selskapet ikke var enig i nemndas vurdering. Og 4. mai 2023 tok Farmasiet tok ut stevning mot Staten v/Apotekklagenemnda for Hordaland tingrett. 

Det ble framsatt krav om at Apotekklagenemndas vedtak av 3. februar 2023 var ugyldig. Det ble også framsatt krav om erstatning for økonomisk tap. 

Farmasiet opplyste samtidig at de pauset tilbudet med å levere legemidler til ulåste postkasser.

HOD opprettholdt vedtaket

Under saksforberedelsen ble det som følge av spørsmål fra Farmasiet, avklart at Apotekklagenemnda ikke hadde kompetanse til å behandle klage over Legemiddelverkets vedtak i saken, og at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er rett klageinstans. HOD traff deretter vedtak den 19. desember 2023, hvor Farmasiets klage over Legemiddelverkets vedtak, ikke ble tatt til følge.

Det ble i planlegging av saken avklart at det var riktig å saksøke Staten v/ Helse- og omsorgsdepartementet. Saken gikk for retten 18. og 19. januar, og dommen ble avsagt 9. februar. 

Farmasiet mente i retten at vedtaket fra februar i fjor bygger på uriktig rettsanvendelse, altså at Helse- og omsorgsdepartementet tolker krav til sikring av rett mottaker i utleveringsforskriften § 11-1 feil. Selskapet mente også at staten var erstatningsansvarlig overfor Farmasiet AS for økonomisk tap. 

«Kan potensielt ha skadelig effekt»

I sin redegjørelse i dommen viser retten til to formuleringer i utleveringsforskriften i henholdsvis § 11-1 og  § 11-3: 

«Forsendelse av legemidler må skje slik at det sikres at de kommer til rett mottaker, og at de er uskadet og uten kvalitetsforringelse.» 

Og:

«Ved utlevering av legemidler ved forsendelse skal det kreves dokumentasjon for at rett person mottar legemidlene.»

Retten bemerker at ordlyden ikke skiller mellom reseptfrie og reseptpliktige legemidler, og viser til «at det er gode grunner til å forholde seg strengt til en naturlig forståelse av ordlyden på det aktuelle området, som gjelder forsendelse av legemidler som på avveie potensielt kan ha en skadelig effekt for de som får hånd om dem».

Dette hensynet gjelder også for såkalte «over the counter»- eller OTC-legemidler. 

Ifølge rettens vurdering tilsier ordlyden i forskriften at kravene ved forsendelse av legemidler, er strenge. 

«Ordet «sikre» gir lite rom for en ren forsvarlighetsvurdering, og må etter rettens syn være nærmere et krav om garanti for at legemidler kommer til rett mottaker», heter det i dommen. 

Og videre: «Det skal dokumenteres at «rett person mottar» legemidlene. Dette er også nærmere et krav om garanti, enn et krav om forsvarlighet.»

Kontaktløs levering og ulåst postkasse

Når det gjelder de omstridte leveringsmetodene, viser retten til at kontaktløs levering innebærer at det er kontakt mellom distributør og kunde om hvor og hvordan pakken skal leveres. Det er mekanismer som sikrer at kontakten faktisk skjer opp mot kunden, og kunden gis beskjed om at pakken er levert på avtalt sted. Det er opplyst at kunden kan be om at pakken settes utenfor en annen adresse enn den som kunden har. Det er også opplyst at pakken ikke vil bli satt utenfor inngangsdøren til en stor leilighetsblokk, hvor det er mange beboere. Ved bruk av tjenesten PorterBuddy tas det bilde av pakken der den er levert, og bildet sendes til kunden.

Ved levering i ulåst postkasse blir det kontrollert i postens adresseregister at kunden er bosatt på aktuell adresse, og det er et vilkår at postkassen er merket med kundens navn. Dersom disse kriterier ikke er oppfylt, må pakken hentes gjennom post i butikk. Når pakken er levert, vil kunden motta varsel per sms.

I dommen heter det som følger: 

«Etter rettens vurdering vil det være mer i tråd med en naturlig forståelse av ordlyden i utleveringsforskriften §§ 11-1 og 11-3, at kontaktløs levering og levering i ulåst postkasse, ikke oppfyller de krav som stilles. Etter rettens vurdering vil ikke slike leveringsformer «sikre» at legemidler kommer til rett mottaker, eller gi dokumentasjon for at «rett person mottar legemidlene».»

Retten viser videre til at det ved kontaktløs levering må påregnes at pakken er tilgjengelig for utenforstående i en periode fram til den eventuelt blir hentet av vedkommende som har bestilt legemiddelet. Dette kan være en kort eller en lengre periode, og det har man ikke noen kontroll med. 

Retten viser også til at pakke i ulåst postkasse, i prinsippet gir fri tilgang til pakken for utenforstående, frem til den hentes. 

«Selv om risikoen for at utenforstående tar hånd om pakken fremstår mindre her enn ved kontaktløs levering, ettersom pakken normalt ikke vil være synlig, vil det ikke foreligge noen hindre for uvedkommende, annet enn en oppdagelsesrisiko.»

Etter rettens vurdering må forskriftsbestemmelsenes ordlyd tolkes utvidende, for at det skal være rom for slike leveringsmetoder.

«Retten finner ikke at ordlyden i § 11-3, etter en naturlig forståelse, beskriver ankomst til et sted, og ikke en person. Ordet mottaker tilsier at det skal sikres at legemiddelet er kommet til rett person, og ikke til rett sted.»

– Opp til lovgiver å lempe på kravene 

I redegjørelsen kommer det også frem at retten ikke tviler på at det faktisk er gode erfaringer med de to leveringsmetodene, og få tilfeller hvor pakkene kommer på avveie. Retten anerkjenner samtidig at det også ved andre leveringsmetoder, og ved salg av legemidler fra fysisk apotek, foreligger en risiko for at uvedkommende får hånd om legemidlene.  

«Retten er enig i at det ikke kan stilles noe garantikrav for at legemidler kommer fram til rett mottaker, og mottas av rett person. Men ordlyden i de aktuelle bestemmelsene er så streng, at ordlyden etter rettens vurdering ligger nærmere et garantikrav enn et rent forsvarlighetskrav. Da må det i utgangspunktet være opp til lovgiver å lempe på kravene», heter det i dommen. 

Retten bemerker videre at det er gode grunner til å vurdere å åpne opp for andre utleveringsmetoder enn de som er akseptert i dag, og viser til at den teknologiske utviklingen gir muligheter. Men understreker at det i så fall må skje gjennom en endring av forskriftens ordlyd. 

– Vi er uenige i dommen. Samtidig leser vi at retten oppfordrer politikerne til å endre loven. Det er uvanlig klare uttalelser, sier Farmasiet-direktør Elisabeth Haug i pressemeldingen. 

– Farmasiet har utfordret tolkningen av en gammel lov i en ny tid, men vant ikke frem. Hvis ikke loven er god nok, så må loven endres, fortsetter Haug.

Hun viser til at levering i ulåste postkasser er tilstrekkelig når myndighetene skal sende sensitive personopplysninger, pass og bankkort.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor en annen risikovurdering skal ligge til grunn når det gjelder paracet, nesespray og andre legemidler man kan kjøpe på butikken. Dette har negative konsekvenser for norske forbrukere, særlig de som bor i distriktene, sier Haug.

Slipper å betale statens saksomkostninger

Staten har fått medhold fullt ut og vunnet saken, og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostnader fra Farmasiet.

I dommen vises det imidlertid til at ifølge tvisteloven § 20-2 tredje ledd, kan parten helt eller delvis kan fritas for erstatningsansvar «hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig».

Retten vurderer at så er tilfellet i denne saken, og at partene derfor skal bære sine egne saksomkostninger. 

Farmasiet vil nå sende en formell møteforespørsel til Helse- og omsorgsdepartementet om saken. Regjeringen har tidligere varslet at den vil legge frem forslag til en ny apoteklov i løpet av 2024 eller 2025.

Powered by Labrador CMS