Antibiotikaresistens: Fra gode intensjoner til forpliktende handling

Under årets Arendalsuke deltok vi i en panelsamtale om våre bekymringer rundt antibiotikaresistens. De alvorlige konsekvensene av antibiotikaresistens ble oppsummert på følgende måte: «Hvis vi mister antibiotikaen, mister vi en av de viktigste bærebjelkene i moderne medisin». Skal vi unngå dette scenariet, trengs det mer enn bekymrede ord – det krever forpliktende handling nå.

Hvorfor skal vi være bekymret? Antibiotikaresistens er en global helseutfordring med potensielt katastrofale konsekvenser. Globalt dør over én million mennesker hvert år av infeksjoner som dagens antibiotika ikke lenger klarer å behandle, og dette tallet forventes å stige kraftig. I Europa har spredningen av karbapenem-resistente bakterier (ESBL Karba) blitt vurdert av ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) som en betydelig trussel. Selv om Norge fortsatt har relativt god kontroll, er vi ingen isolert øy – vi reiser mye, og har mange internasjonale gjester, noe som bidrar til en klar økende forekomst av resistente bakterier også her hos oss.

Katastrofale konsekvenser

Uten effektive antibiotika risikerer vi at kirurgiske inngrep, kreftbehandling og selv vanlige medisinske prosedyrer blir livstruende. Dette er ikke en fjern trussel, men en pågående utvikling som kan få katastrofale konsekvenser om vi ikke handler. Erfaringer fra land som Hellas viser at manglende tiltak raskt kan føre til at resistensratene skyter i været.

Høsten 2024 lanserte regjeringen en viktig milepæl: en ny Nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens i Norge, fylt med mange gode målsetninger. Nå venter vi spent på den nye handlingsplanen som skal følge opp denne strategien. Dette er et mulighetsvindu for handling som vi ikke kan la glippe. Dessverre er det allerede signalisert at denne nye handlingsplanen ikke vil tilføre ekstra ressurser, men at arbeidet må skje innenfor eksisterende rammer. Dette bekymrer oss fagpersoner. Kampen mot antibiotikaresistens er ikke tapt – vi har fortsatt mulighet til å bevare kontrollen, men det krever økte midler og en forpliktende, samlet politisk innsats – nå.

Forventninger til handlingsplanen

Hva forventer vi av politikere i den kommende handlingsplanen? Den nye Nasjonale én-helse-strategien er et godt utgangspunkt, men den må følges opp med konkret handling og tilstrekkelige ressurser:

• En forpliktende og finansiert plan: I dag er systematisk arbeid med antibiotikabruk frivillig i Norge, i motsetning til smittevernarbeidet som er forskriftsfestet. Vi trenger en forskriftsfestet og finansiert plan for hele helsetjenesten.
• Rask diagnostikk: Tidlig målrettet behandling krever rask mikrobiologisk diagnostikk. Vi må satse på utvikling av mikrobiologiske laboratorier og prioritere investeringer i moderne utstyr i sykehusenes budsjetter.
• Sikker tilgang og beredskapslagre: Norge må sikre stabil tilgang til nødvendige antibiotika, særlig smalspektrede midler, i samarbeid med europeiske og nordiske land, samt etablere beredskapslagre som tåler kriser og forsyningssvikt.
• Tilpasning av helsetjenesten: Ved bygging av nye sykehus må vi ta høyde for en økende forekomst av antibiotikaresistens, med mulighet for isolering av flere pasienter.
• Forskning og utvikling: Det må lønne seg å forske på nye antibiotika. Norge kan bidra internasjonalt ved å støtte insentivordninger som fremmer utvikling av nye antibiotika og rettferdig distribusjon.
• Kunnskap og engasjement i befolkningen: Kunnskap er avgjørende, både for forebygging og for å mobilisere støtte til politiske prioriteringer. Helsepersonell har et ansvar for å formidle kunnskap. Undervisningsopplegg som e-bug, som kan brukes i norsk grunnskole, er tilgjengelig, og vi kan også lære av Sverige som har etablert konseptet antibiotikasmarte skoler.

Formuesskatten har preget valgkampen, men nå må vi verne om en av de mest verdifulle skattene vi har – antibiotikaen. Når valgkampstøvet har lagt seg, trenger vi politikere som setter antibiotikaresistens høyt på agendaen. Kampen mot antibiotikaresistens må fortsette. Vi fagpersoner tar vår del av ansvaret, men vi klarer det ikke alene. Vår oppfordring er tydelig: En ny handlingsplan må ikke bare være en samling gode målsetninger, men en forpliktende strategi med tilstrekkelige ressurser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Foreslår å legge ned ortopedisk og barsel i Lærdal sjukehus

Vedum inviterer andre partier til å bli med på å skrote helseforetaksmodellen