MINDRE: Etter iherdig jobbing gjennom mange år, har man lykkes med å snu folks syn på antibiotikabruk. – Vi prøver å formidle budskapet om at mindre kan være bedre, bare på et annet område enn antibiotikabruk, sier Stefân Hjørleifsson som er spesialist i allmennmedisin, fastlege og forsker ved UiB.
MINDRE: Etter iherdig jobbing gjennom mange år, har man lykkes med å snu folks syn på antibiotikabruk. – Vi prøver å formidle budskapet om at mindre kan være bedre, bare på et annet område enn antibiotikabruk, sier Stefân Hjørleifsson som er spesialist i allmennmedisin, fastlege og forsker ved UiB.

– Den mest dyrebare institusjonen vi har bygget opp står på spill

Man må få bukt med unødvendig utredning og behandling – og det må skje fort – hvis man skal klare å bevare en sterk, offentlig helsetjeneste i Norge, mener initiativtakerne bak prosjektet Bærekraft på legekontoret.

Publisert Sist oppdatert

– Den offentlige helsetjenesten er i knestående nå. Vi risikerer en slags kollaps, fordi det offentlige helsevesenet klarer ikke ta unna nok. Vi går mot et stup og det skjer foran øynene våre. Det blir misnøye både blant befolkningen og helsearbeidere, og det sprer seg en oppfatning om at det offentlige helsevesenet ikke er godt nok, sier Stefân Hjørleifsson som er spesialist i allmennmedisin, fastlege og forsker ved Universitetet i Bergen. 

Stefân Hjørleifsson Foto: Anne Grete Storvik
Stefân Hjørleifsson Foto: Anne Grete Storvik

Han står sammen med professor Linn Okkenhaug Getz ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, og leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), bak prosjektet Bærekraft på legekontoret

Tilnærmingen i prosjektet er at det i dag gjøres for mye som er unødvendig både innen utredning og behandling. Initiativtakerne er overbevist om at situasjonen i helsetjenesten kunne vært bedre hvis man sluttet å bruke ressurser på helsetilbud som ikke gjør pasientens helse noe bedre, men som tapper helsetjenesten og helsepersonell for knappe ressurser. 

– Bærekraft handler om å bruke de ressursene vi har på måte som gjør at vi kan fortsette å gi de helsetjenestene vi har nå også i fremtiden, sier NFA-leder Kvittum Tangen.

Hun forteller at bakgrunnen for prosjektet er at alle snakker om behovet for bærekraft i helsetjenesten, særlig etter at helsepersonellkommisjonen kom med sin rapport i fjor vår. 

– Da var det flere som reflekterte rundt hva kan vi gjøre i allmennmedisin, for å ta vare på velferdsstaten og den offentlige helsetjenesten vår. 

Noe må skje og tiden er knapp, understreker professor Getz. 

Linn Okkenhaug Getz. Foto:
Linn Okkenhaug Getz. Foto:

– Vi tror at vi nærmer oss et vippepunkt. Hvis vi ikke agerer nå, kan vi oppleve en utvikling der vi ikke lenger klarer å berge den felles helsetjenesten fordi ødeleggelsene har gått for langt, sier hun og fortsetter: 

– Den mest dyrebare av alle institusjoner vi har bygget opp, den felles, offentlige helsetjenesten, med høy kvalitet og likeverdig tilgang, står på spill.

– Må ha pasientene med oss

Hjørleifsson som er leder for Legeforeningens kampanje Gjør kloke valg, kaller prosjektet en Gjør kloke valg-kampanje innen allmennmedisin. Han forteller at Gjør kloke valg i løpet av de fem årene som har gått siden oppstart av kampanjen, har bidratt til masse oppmerksomhet om overbehandling blant legene.

– Vi har anbefalinger om å unngå overaktivitet, som er en god påminnelse for oss selv, men vi trenger flere virkemidler. Og det er vanskelig å få bukt med overbehandling hvis det fortsatt er press fra pasientene. Vi må ha dem med oss, sier Hjørleifsson. 

DM Arena hodepine og migrene, 2023, Legenes hus
Marte Kvittum Tangen.

For å nå ut til folket – pasientene – har de i Bærekraft på legekontoret-prosjektet blant annet laget ti lysbilder som kan brukes på infoskjermer på venterom på legekontorene, og de har laget en serie med podcastepisoder

Episodene som er publisert så langt, handler om alt fra pasienter som er besatt av å få en full utredning, til hvordan digital kommunikasjon med fastlegen kan brukes på en god måte, og hvorfor det bare er noen ganger fastlegen trenger å henvise videre til en annen spesialist.

Sistnevnte handler om den viktige rollen fastlegene har som portvoktere til helsetjenesten, påpeker Hjørleifsson. 

– Vi ser at det er behov for økt helsekompetanse i befolkningen. Og da mener vi ikke kompetanse om at epler er sunt og trening er bra, men kompetanse om hvordan man kan bruke helsetjenestene på en måte som gir best mulig helse, uten at heletjenesten kollapser. Det er vinn-vinn.

Målet er å skrelle vekk utredninger og behandling som ikke gir helsegevinst, men som gjør at vi som jobber i tjenesten har blodsmak i munnen.

Stefân Hjørleifsson

Han medgir at det er et ganske vrient budskap å formidle til folk, at det faktisk kan være bedre for dem om de bruker mindre helsetjenester. 

– Alt handler som regel om ny behandling, nye utredninger og ny medisin «alle» går på. Det er mer, mer, mer ... Vi tror vi har en motbakke foran oss, fordi vårt budskap er så uvant: Mer er ikke alltid bedre. Noen ganger er mindre bedre, sier fastlegen og forskeren.

Hjørleifsson viser til at man etter iherdig jobbing gjennom mange år, har lykkes med å snu folks syn på antibiotikabruk. 

– Her har det vært en stor endring siden jeg begynte som lege. Før kom foreldre og sa om barnet sitt: «Han skal bare ha antibiotika, da blir han frisk.» Nå sier de heller: «Kan du se på ham for meg for sikkerhets skyld, jeg håper ikke han trenger antibiotika.» Men det har tatt mange år.

– Vi prøver å formidle budskapet om at mindre kan være bedre, bare på et annet område enn antibiotikabruk. Vi ønsker at flest mulig helsearbeidere skal legge merke til podcasten og anbefale den til sine pasienter og folk de kjenner.

Bedre for legekontoret

Selv om episodene retter seg mest mot folk flest, retter Bærekraft på legekontoret-prosjektet seg både mot pasienter og leger og øvrige ansatte på legekontoret. 

– Det er kjempeviktig at vi har med hele legekontoret på det. I samarbeid med Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) har vi også lagd kurs for alle som jobber på legekontor, sier Kvittum Tangen. 

– Det er for eksempel veldig vanlig at pasienter som skal ta en blodprøve, spør den som tar prøven om de ikke bare kan få sjekket D-vitamin-nivået også. Det er viktig at alle som jobber på legekontoret tenker på samme måte om bærekraft, og forstår hvorfor det er viktig begrense ressursbruken, fortsetter hun. 

I fjor fikk kampanjen #legermåleve mye oppmerksomhet. Leger fra alle deler av helsetjenesten fortalte om stress, press og et arbeidsmiljø som kan gå på helsen løs. 

Skrekkscenarioet, ifølge Hjørleifsson, er at stadig flere helsepersonell ikke orker mer, og at de slutter og går over i helprivate helsetjenester. Med det resultat at den helprivate helsetjenesten blir løsningen for dem som har råd, mens den offentlige helsetjenesten blir en B-løsning for dem som ikke har råd.  

Lykkes man med å skape bærekraft på legekontoret og får bukt med overaktivitet, trenger ikke legene lenger føle at de løper i et hamsterhjul, mener han.

– Målet er å skrelle vekk utredninger og behandling som ikke gir helsegevinst, men som gjør at vi som jobber i tjenesten har blodsmak i munnen. 

Klimatiltak

Bærekraft på legekontoret handler også om å ta vare på kloden vår, understreker initiativtakerne. Samlet gir moderne helsetjeneste betydelige CO2 utslipp: cirka 4-5 prosent av totalen. 

– Unødvendig helsehjelp gir Co2-utslipp som vi både kan og bør kutte ut.

Blant annet har en gjeng med legestudenter i samarbeid med Legenes klimaaksjon laget en plakat med klimatiltak for allmennleger. Plakaten informerer om klimautslipp knyttet til allmennlegetjenesten og inneholder forslag til tiltak for å kutte utslippene.

–  Jeg er stolt av studentene som tok den oppgaven. Plakaten har også internasjonal oppmerksomhet, og danskene vil lage sin egen versjon, sier NFA-leder Kvittum Tangen. 

Også podcasten skal komme inn på denne delen av bærekraftbegrepet, forteller Hjørleifsson. 

– Vi må ville noe sammen

Hjørleifsson har inntrykk av at folk i Norge ønsker seg en god offentlig helsetjenesten, og vil ønske å bidra til å ta vare på den. 

– Det er heller ingen politiske partier som sier at de ønsker en todelt helsetjeneste, der de med dårlig råd får dårligere hjelp når de blir syke, påpeker han. 

Getz etterlyser et sterkere budskap fra regjeringen om viktigheten av å bevare den offentlige helsetjenesten. 

– Jeg tror det vi trenger mest av alt i samfunnet nå, er en stor samlende historie om at vi har noe som er veldig verdifullt som står på spill. Vi må ville noe sammen nå. Jeg synes vår nåværende regjering er lite dyktig til å lage store, samlende historier om vår felles offentlige helsetjeneste, sier hun. 

Powered by Labrador CMS