FOTBALLFEBER: Erling Braut Haaland blir omfavnet av lagkamerat .Julian Ryerson etter at Haaland scorte mål under VM-kvalifiseringskampen i fotball mellom Norge og Estland på Ullevaal Stadion. Norge vant kampen 4-1. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Folkefest kan ramme de sårbare

Seks uker er en lang periode med skjenking og fotball som vil ramme ikke minst sårbare grupper. Muligens er det populært, men god folkehelse er det ikke.

Publisert
Mann med runde briller og hvit skjorte sitter foran vegg med innrammede bilder.
Jørgen Bramness

Det var en periode preget av nesten nasjonal krisestemning: Kunne vi ende opp uten alkoholservering under VM i fotball neste sommer? Tidsforskjellen ville bety stengte kraner på utestedene akkurat når Solbakkens menn prøver å hevde seg. Var dette nok et utslag av norsk moralisme som truer en viktig folkefest?

Fotball og øl er tett knyttet til hverandre, ikke minst illustrert ved pubkulturen på de britiske øyer. Alkoholinntak er en viktig del av den sosiale opplevelsen rundt fotball og anses som normalt, forventet og sammenvevd med fotballkulturen (1) . Dette kan ha sine positive sider, men også klart negative, ved at de som sliter med alkoholen ikke får hjelp til å begrense sitt inntak. Dette er også vist i norsk sammenheng (2) .

Muligens er det populært, men god folkehelse er det ikke.

Ikke et uskyldig nytelsesmiddel

Mange drikker sin alkohol med måte, også i fotballsammenheng. Drikking kan bidra til å skape gruppeidentitet og sosiale bånd (3) . Men i mange miljøer, både blant spillere og supportere er det økt hyppighet av problematisk alkoholforbruk (4) . Studier viser en sammenheng mellom deltagelse, spesielt i lagidretter og problematisk alkoholbruk (5) .

Øyvind Næss

Sammenhengen synes å være størst blant yngre idrettsutøvere som har et farligere drikkemønster enn jevnaldrende ikke-idrettsutøvere (6) .

I Norge har vi antagelig så mange som 200-300 000 personer som sliter med alkoholavhengighet. Rundt dem står familie, venner og kolleger som også vil lide under dette (7) . Alkohol er forbundet med mer enn 200 ulike sykdommer og det er anslått innpå 1 million dødsfall (8) . Alkohol er ikke et uskyldig nytelsesmiddel. Det gir i høyeste grad også helserisiko.

Alkohol er klart forbundet med voldelig atferd (9) og overgrep (10) hos fotballsupportere. Forskning har til og med dokumentert en årsakssammenheng mellom at laget ditt vinner, økt alkohol forbruk og mer husbråk (11) . Sammenhengen mellom fotball og vold er uomtvistelig (1) .

Wenche Nystad

Subtil markedsføring

Alkoholreklame er forbudt i Norge. Men forsøkene på å omgå dette er mange. En lederartikkel fra Lancet i 2024 påpeker at sportssponsing er en måte alkoholindustrien forsøker å normalisere alkoholbruk på (12) . Alkoholindustrien er tungt inne som sponsorer for VM i USA. Store penger brukes på markedsføring (ofte skjult) både ovenfor tilskuere og spillere. En av de største sponsorene av VM i 2026 er Diageo, verdens ledende produsent av alkoholholdige drikkevarer med en portefølje av over 200 merkevarer som selges i 180 land.

Eieren av Budweiser belønner banens beste spiller. Under ligger mer eller mindre subtile markedsføringsmekanismer som spiller ned alkoholens negative følger og kjemper mot dem «som vil hindre festen». Derfor er det verdt å minnes på at både i Norge og i mange andre land var idrettsbevegelsen historisk fra slutten av 1800-tallet tett knyttet til edruskapstanken og ble løftet fram som et sunt alternativ til vertshus- og drikkekultur. Den fikk en tydelig sosialmedisinsk rolle, der fysisk aktivitet ble sett som et virkemiddel for å styrke helse, forebygge sosiale problemer og fremme rusfri livsførsel i befolkningen.

Noen betaler prisen

Norsk alkoholpolitikk bygger på det som ofte omtales som totalkonsummodellen. Den tar utgangspunkt i omfattende forskning som viser at omfanget av alkoholrelaterte skader i en befolkning henger tett sammen med det totale forbruket. Når det samlede konsumet øker, øker også vold, ulykker, sykdom og dødelighet, ikke bare blant dem som drikker mest, men i hele befolkningen. Derfor retter politikken seg ikke bare mot høyrisikogrupper, men også mot tilgjengelighet, pris og eksponering generelt. Virkemidler som begrensede skjenketider,

Vinmonopolordningen, avgifter og reklameforbud er utviklet nettopp for å holde totalforbruket og skadeomfanget nede fordi man vet aldri sikkert hvem som er sårbare. Når det gjøres unntak for store arrangementer og kommersielt attraktive begivenheter, utfordres denne kunnskapsbaserte modellen. Det er uheldig.

Så ble det ikke nasjonal krise likevel. I seks uker skal vi få nyte alkohol til kl. 6 om morgenen.

Men de som går inn for å lette på gode bestemmelser og som insisterer på at «vi må da kunne tillate oss en fest» bør være klar over hvilke krefter som er i spill, hvem som tjener på lettelser i reguleringene og hvem som betaler prisen. Seks uker er en lang periode med skjenking og fotball som vil ramme ikke minst sårbare grupper. Muligens er det populært, men god folkehelse er det ikke.

Litteratur

1. Bandura CT, Giulianotti R, Martin JG, Bancroft A, Morrow S, Hunt K, et al. Alcohol consumption among UK football supporters: investigating the contested field of the football carnivalesque. Drugs: Education, Prevention and Policy. 2024;31(4):431-42.

2. Armstrong G, Hognestad H. Diet and Modernization in The Netherlands During the Nineteenth and Early Twentieth Centuries. In: Wilson T, editor. Food, Drink and Identity in Europe. Rotterdam: Brill; 2006.

3. Jankowski M, Partington S, Heather N, Partington E. Exploring the Sport–Alcohol Relationship: A Longitudinal Qualitative Study of Student-Athlete Drinking Following the Transition out of University. Journal of Clinical Sport Psychology. 2024;18(3):311-31.

4. Ireland R. Alcohol related harms and elite men’s football. BMJ. 2022;379:o2906.

5. Walczak B, Walczak A, Tricas-Sauras S, Kołodziejczyk J. Does Sport Participation Protect Adolescents from Alcohol Consumption? A Scoping Review. International Journal of Environmental Research and Public Health [Internet]. 2023; 20(7):[5417 p.].

6. Zhou J, Heim D, Levy A. Sports Participation and Alcohol Use: Associations With Sports-Related Identities and Well-Being. Journal of Studies on Alcohol and Drugs. 2016;77(1):170-9.

7. Bramness JG. Rusmiddellidelser i Norge Oslo: Folkehelseinstituttet; 2022 .

8. WHO. Alcohol use Geneve: WHO; 2025

9. Ostrowsky MK. Sports Fans, Alcohol Use, and Violent Behavior. A Sociological Review. Trauma, Violence & Abuse. 2018;19(4):406-19.

10. Ivandić R, Kirchmaier T, Saeidi Y, Torres Blas N. Football, alcohol, and domestic abuse. Journal of Public Economics. 2024;230:105031.

11. Trendl A, Stewart N, Mullett TL. The role of alcohol in the link between national football (soccer) tournaments and domestic abuse - Evidence from England. Social Science & Medicine. 2021;268:113457.

12. Graham CJ. Alcohol normalisation in Europe: the role of alcohol sports sponsorship. The Lancet Regional Health – Europe. 2025;48.

Powered by Labrador CMS