
Akutt- og mottaksmedisin: Den glemte breddespesialiteten i møte med eldrebølgen
I altfor stor grad utelates AMM og akuttmottakene fortsatt i planprosesser og evalueringer, både lokalt og nasjonalt.
Tall fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering viser en dramatisk økning i akuttinnleggelser blant pasienter over 75 år, en vekst på hele 25 prosent siden 2015¹. Denne utviklingen utfordrer både kapasitet, kompetanse og organisering i helsevesenet. Det er derfor positivt at myndighetene anerkjenner behovet for bred spesialistkompetanse i førstelinjen. Det som imidlertid overrasker, er at spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin (AMM) ikke nevnes i denne sammenhengen.
Styrker førsteleddet
Akutt- og mottaksmedisin ble etablert nettopp for å styrke førsteleddet i sykehusenes akuttkjede. Spesialiteten er breddeorientert og pasientsentrert, og har et særlig fokus på uavklarte tilstander, ofte hos eldre pasienter med komplekse behov. Leger i AMM er trent i å gjøre raske, helhetlige vurderinger, uavhengig av organspesialitet, og i å avgjøre hvem som faktisk trenger innleggelse, og hvem som trygt kan følges opp på annet nivå. På denne måten bidrar AMM både til mer treffsikre pasientforløp og til å avlaste akuttmottakene og spesialavdelingene.
Akutt- og mottaksmedisin må anerkjennes som en kjernekompetanse i akuttmottak
Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin (NFAMM) samarbeider tett med geriatri, en annen breddespesialitet, og deler målsetningen om å bedre håndtere den økende andelen eldre pasienter i akuttmottakene. Seksjonsoverlege i geriatri ved UNN, Gunhild Ag, har utfordret NFAMM på å enes om et felles verktøy for vurdering av skrøpelighet hos eldre pasienter. Vi stiller oss helhjertet bak dette initiativet, og støtter at Clinical Frailty Scale (CFS) blir standardverktøyet, slik det allerede er i bruk ved flere norske akuttmottak.
Det er derfor uheldig at AMM fortsatt ikke omtales i arbeidet med nye planer og meldinger knyttet til eldreomsorg, akuttberedskap og sykehusstruktur. Til tross for at akuttmottaket er sykehusenes inngangsport for akutt syke pasienter, og at AMM nå er en etablert spesialitet, nevnes verken akuttmottaket eller AMM i Stortingsmelding 23. Dette illustrerer hvor lite integrert vår funksjon fortsatt er i politikkutforming og overordnede helsestrategier. For å møte den økende strømmen av akutt syke eldre på en kvalitativ og bærekraftig måte, må AMM anerkjennes som en kjernekompetanse i akuttmottak, inkluderes i strategier for eldrehelse og samhandling, og styrkes gjennom tydelige rammevilkår, utdanningskapasitet og stabile stillinger.
Blir utelatt
I altfor stor grad utelates AMM og akuttmottakene fortsatt i planprosesser og evalueringer, både lokalt og nasjonalt. Dette kan kanskje forklares med at spesialiteten og foreningen fortsatt er ung, og at mange akuttmottak fortsatt drives etter modeller uten AMM som en naturlig del av kjernekompetansen i frontlinjen. Det er også en vedvarende misforståelse at AMM først og fremst er relevant for store universitetssykehus. Tvert imot har AMM vist seg å være en styrke i alle typer sykehus, fra små lokalsykehus til store akuttsykehus, nettopp fordi bredden i kompetansen gjør spesialiteten egnet til å håndtere akuttpasienter uavhengig av diagnose og ressurstilgang. Like fullt representerer AMM en faglig forankret og systematisk løsning på utfordringer vi vet vil øke i årene fremover. NFAMM ønsker å være en aktiv del av løsningen, og vi ber derfor om å bli inkludert i videre arbeid i den akuttmedisinske kjeden.
Eldrebølgen er ikke lenger en fremtidig utfordring, den er en pågående realitet. Vi har allerede en spesialitet som er skapt for å møte den, og som er i drift. Nå må den også bli en integrert del av løsningen.
Referanser:
1. Dagens Medisin. 25 prosent økning i akuttinnleggelser. Publisert 13. juni 2024.