FORSIKTIGHETSREGLER: Overlege i nevrologi og psykiatri Mats Fredriksen påpeker at etter dagens forsiktighetsregler, skal de som skriver ut sentralstimulerende legemidler være oppmerksomme på pasientenes risiko for hjerte- og karsykdom. Han mener ikke det er nødvendig å endre retningslinjene.
FORSIKTIGHETSREGLER: Overlege i nevrologi og psykiatri Mats Fredriksen påpeker at etter dagens forsiktighetsregler, skal de som skriver ut sentralstimulerende legemidler være oppmerksomme på pasientenes risiko for hjerte- og karsykdom. Han mener ikke det er nødvendig å endre retningslinjene.

Studie: ADHD-medisiner kan gi økt risiko for hjerteproblemer ved langvarig bruk

En nylig publisert studie med data fra svenske helseregistre, kan tyde på at langvarig bruk av sentralstimulerende ADHD-medisiner gir økt risiko for høyt blodtrykk og arteriell sykdom. Det ble imidlertid ikke funnet noen signifikant sammenheng med annen hjertesykdom. 

Publisert Sist oppdatert

Forskerne ved Karolinska Institutet, Örebro universitet og Indiana University har analysert data om 287.028 pasienter som er registrert med ADHD-diagnose i det svenske nasjonale pasientregisteret. 

I en studie som er publisert i Jama, er all diagnostisert kardiovaskulær sykdom (CVD) tatt med. Assosiasjonen med bruk av ADHD-medisiner, var imidlertid kun signifikant for hypertensjon og arteriell sykdom. For rytmeforstyrrelser, hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom, tromboembolisk sykdom og hjernekarsykdom, ble det ikke funnet noen signifikant sammenheng. 

Overlege i nevrologi og psykiatri ved regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i Helse Sør-Øst, Mats Fredriksen, sier resultatene ikke er helt uventet. 

– Studien er for så vidt litt i tråd med det man har vært bekymret for. Det er kjent at de sentralstimulerende legemidlene kan gi puls- og blodtrykksstigning. For blodtrykksstigning har tidligere studier vist litt varierende resultater, sier han. 

Økning over tid

For personer mellom 6 og 64 år, konkluderer forskerne med dette: 

  • Pasientene som hadde brukt ADHD-medisiner i 1 til 2 år, hadde en justert odds ratio (AOR) på 1,09 for kardiovaskulær sykdom (CVD), sammenlignet med pasienter som ikke brukte slike medisiner. Etter fem år var AOR på 1,23, og stigningen flatet ut. 
  • Økningen i risiko var større når man så på høyt blodtrykk og arteriell sykdom spesifikt. 
  • Etter medisinbruk over fem år, var AOR på 1,80 for hypertensjon. Når man så på arteriell sykdom, var AOR på 1,49. 
  • Økningen i risiko for CVD stabiliserte seg etter å ha økt med 23 prosent de første 5 årene, men risikoen vedvarte på høyere nivå gjennom 14 års oppfølging. 
  • Assosiasjonen mellom langvarig bruk av ADHD-medisiner og hjerteproblemer, var signifikant både for barn og ungdom. Assosiasjonen var også statistisk signifikant for både kvinner og menn. 

De fleste som står på medikamentell behandling mot ADHD, får preparater med metylfendiat (blant annet Ritalin), lisdeksamfetamin (blant annet Aduvanz og Elvanse) eller atomoksetin (blant annet Strattera). Dessuten er det noen få som står på guanfacin (Intuniv).

Alle disse legemidlene er regnet med i hovedanalysene i studien. 

Forskerne har imidlertid også sett på metylfenidat, lisdeksamfetamin og atomoksetin hver for seg. Studien tyder på at det er metylfenidat og lisdeksamfetamin som er assosiert med økende forekomst av CVD over tid.

Skal vurdere hjerterisiko

Fredriksen sier det er som forventet at metylfenidat og deksamfetamin er sterkest forbundet med hjerteproblemene man finner i studien. 

– Det er jo legemidler med adrenerg virkning. De stimulerer det adrenalinfølsomme nervesystemet, sier Fredriksen.

Han sier også det er grunn til å forvente at atomoksetin har noe av den samme virkningen.

– Atomoksetin har også adrenalinlignende effekter i kroppen, perifert i hjerte og karsystemet, mens guanfascin er blodtrykkssenkende og har vel også en tendens til å senke puls. Den burde de kanskje tatt ut av studien, sier Fredriksen. 

Etter Fredriksens vurdering, gir ikke studien grunn til å endre retningslinjene som gjelder for forskriving av sentralstimulerende legemidler i Norge. 

– Når man leser tekstene i Felleskatalogen, er det jo understreket i forsiktighetsreglene at man må se på kardioviskulær status og sykehistorie for å vurdere hjerte- og karrisiko. Blodtrykket skal måles og følges, poengterer han. 

Fredriksen påpeker også at det blir lagt til grunn en relativt bred definisjon av hjerte- og karsykdom i studien.

– Definisjonen de har på CVD er ganske vid. De har blant annet tatt med både rytmeforstyrrelser, blodtrykksstigning og iscemisk hjertesykdom og også hjernekarsykdom, sier han. 

Trengs mer forskning

I artikkelen gjør forskerne det klart at selv om de finner en assosiasjon mellom bruk av ADHD-medisiner og økt forekomst av CVD, gir ikke studien beviser for at det er en årsakssammenheng. 

Videre skriver de at det trengs videre forskning, og at det er gjort få studier på sammenhengen mellom langvarig bruk av ADHD-medisiner og CVD. 

Powered by Labrador CMS